Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

tirsdag 28. april 2015

Nok et trafikkoffer ..


Jeg fortsetter min kamp for trafikkdrepte dyrs verdighet og nok en gang har jeg forsøkt å gjøre det på en myk og ærefull måte. At vi mennesker faktisk klarer å la dyret bli liggende igjen midt i veibanen for til slutt bli kjørt i fillebiter av andre like hjerteløse bilister er for meg en gåte!

Helene harefrøken hopper ikke lenger glad og lett, den nye sommerkjolen fikk hun aldri sett ..




HELENE HAREFRØKEN. 


Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Hun har tatt den hvite vinterkåpa av
Og sommerdrakten har hun første gang i dag
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Haremamma ser på hareungen sin
Å nei, å nei, å nei, å nei hvor du er fin
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken brisker seg
Og tripper lett og gla på skoleveg
Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med
Helene blir så redd, hun hopper fort av sted
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken hopper lett
Men om en stund blir hun så veldig trett
Orker ikke mer, hun må hvile her
Legger seg i mose, kjerringris og bær
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Jeger Bom-bom kommer, slette tid
Kommer ja, men han flyr rett forbi
Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått
Det er alt han ser, da koser hun seg godt
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten



Text: Alf Prøysen

Nyanser i grått ..


Jeg er veldig glad i sorthvitt.
Mange ganger synes jeg sorthvitt fremhever nyanser i eks. en fjærdrakt. Nyanser som gjemmes når vi blendes av fantastiske farger. Synes denne stokkand hunnen faktisk er vel så detaljert og vakker i sorthvitt som i farger :-)

mandag 27. april 2015

Magiens mester ..


Storlom (Gavia arctica) er for meg en magisk fugl. Ingen ting kan måle seg med den opplevelsen jeg får når den roper ut sin melankolske sang over et stille skogsvann i sene kveldstimer. Nettopp denne følelsen har jeg forsøkt å formidle i dette bilde.





Linerle på min måte ..


I går kveld satt jeg fem timer å ventet på bever (Som aldri kom). Mens jeg ventet kom det en linerle å satte seg på en liten torvøy rett utenfor myrkanten. Linerla er for meg det aller sikreste vårtegnet, kanskje den fuglen jeg venter mest på hvert år.


Jeg fikk den i motlys og ble sittende å leke med forskjellige eksponeringer. Dette med tanke på hvordan jeg skulle presentere sluttresultatet. For meg handler det om å tilføre noe til bilde som kanskje ikke er helt A4, men som allikevel får den som ser til å stoppe opp noen sekunder.


Jeg synes de svake fargenyansene i fjærdrakten og det røde på lyngen står i fin kontrast til det sorthvite og gjør at helhetsinntrykket blir litt mer spennende enn monotont sorthvitt. Synes personlig det balanserer bildene bedre? For meg er det fortsatt naturfoto selv om etterarbeidet kanskje faller noen tungt for hjertet ;-)






fredag 24. april 2015

Her og nå ..



Man har sittet og ventet lenge, så plutselig hører man stor-lomens melankolske klagesang.
Du venter i spenning .. å der dukker den opp rundt en odde og kommer svømmende rett mot deg. Du sitter muse stille. Puster nesten ikke, og du kjenner din egen puls banke i tinningen. Du vet at den minste lille bevegelse er nok til at den skifter retning. Det er bare du og storlomen, alt annet er som blåst vekk. Du lever i nuet .. Det er ren rekreasjon.

Skriket fungerte, og over tretoppene kommer dens partner. En flyktig silhuett over kontrastfulle grantopper.


Nå haster det, en siste lille finpuss før det endelige møtet.


Så er de to, mørket har senket seg og sammen går de til ro.


De har planer for sommeren, og er de heldige fører de arten videre.

Å hvis jeg er heldig får jeg oppleve det sammen med dem :-)




mandag 20. april 2015

Simplicity ..


Vi naturfotografer er som mennesker ellers. Vi skal gjøre alt så perfekt.
Alt skal stemme og i mange tilfeller syr vi sammen så mange elementer at vi over-kompliserer.

Dette er et eksempel på det motsatte.
En enkel komposisjon, men som allikevel klarer å bringe frem følelse og tanker.

Våre hjerner er skrudd sammen på en underlig måte, vi sliter rett og slett med å ta de enkle valgene.
Selv merker jeg dette når jeg setter meg ned på bakken og kikker inn i et salig kaos av strå og pinner. Jeg trenger lang tid før hjernen oppfatter det enkle og rene. "Keep It simple" heter det, men selv dette kan i mange tilfeller vise seg å være vanskelig :-)