Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

tirsdag 31. mars 2015

Det siste skriket ..


Jeg liker å fotografere døde dyr i naturen. Gi dem en slags verdig avslutning på et vis.
Denne gangen var jeg så heldig å komme over et kranie som jeg hang på en kvist slik at kjeven fallt ned. Den ble plassert slik at jeg hadde en lysåpning mellom trærne som bakgrunn og så høyt at jeg kunne ta bilder litt nedenfra.

Alle bildene er trippeleksponeringer med forskjellig skarphetsplan for å forsøke å gi dem en litt glødende effekt. En opplevelse av liv selv om selve livet var ferdig levd. En slags truende adferd med beskjed om å ta naturen på alvor.


Det ble mange bilder denne økta, men tre av dem synes jeg fremfører det budskapet jeg ønsker.


Tre varianter på samme tema: Det siste skriket ..

Ikke missforstå, jeg liker selvfølgelig som alle andre levende dyr best, men jeg synes det er alt for lite bilder av den andre siden som også er en naturlig del av det hele. Døden.





torsdag 26. mars 2015

Stemninger ..


Våren hadde akkurat begynt å vise seg fra sin vakreste side. Til og med tranene hadde kommet.
Så våknet jeg om morgenen 26 mars og kikket ut på 20 cm nysnø.

Det ble noe vemodig over hele stemningen. Ikke den gleden man har når første snøen faller for vinteren, men heller en slags sorgreaksjon over at vinteren på ny tok grep.

Denne fortvilelsen og sorgen ga seg også uttrykk i de bildene jeg tok i dag.
Det første bilde minner for meg om en kirke hvor naturen rundt står avkledd, kald og naken.
Uforberedt på det som skulle komme.

Det andre bilde er av naboens bringebærstativ.
Her skulle bringebærplantene snart slynget seg oppover og bortover. Røde søte bær med frodige grønne planter som bærer bud om varme og sommer. I stedet ble det hele en dyster affære.

Har gitt bilde tittel: Vårens død ..


Dette er første gang jeg har følt at jeg kan bruke sinnsstemninger til å påvirke bildene.
I dag levde kreativiteten sitt eget liv, og det var den som brukte meg, ikke omvendt.

Siste bilde har fått tittel: Når ingen ting stemmer ..






mandag 23. mars 2015

NNFF 2015

Et bånd rundt armen., et slik man får ved livets begynnelse?
Et stadie er over, men samtidig begynnelsen på en ny og spennende reise.

Jeg har hatt en inspirerende, spennende, lærerik og fremfor alt hyggelig weekend under Norsk Naturfotofestival i Ski. På mange måter handler den om det som har vært og det som skal komme. Derfor er også bildene i dette innlegget på hver sin måte et uttrykk for dette.

Jeg fikk med meg alle foredrag bortsett fra et, og min korte oppsummering av det jeg opplevde blir som følger:

Det startet fredag kl. 11:00 med en gratis barneforestilling om SpetteNils og livet i eventyrskogen.
Hans-Jørgen Hovelstad hadde barna (og meg) i sin hule hånd med små korte fortellinger, sang og bilder fra eventyrskogen. En myk og hjertevarm start på en festival som for meg handlet om kreativitet og inspirasjon.

Festivalen var variert og med stor takhøyde for Naturfoto og tolkningen av denne.
Alt fra Tom Dyring sine klassiske dyreportrett til Anne Gundersen sin frie tolkning av nordnorsk landskap og kystkultur.

Audun Rikardsen med sine kreative og morsomme påfunn som virkelig satte latterdøra på vidt gap, men som samtidig minnet oss om hva kreativitet og nytenkning kan føre til, og Kristin Folsland Olsen som hadde hele forsamlingen i sin hule hånd med livsglad fortellekunst ispedd ungdommelig pågangsmot, styrke og ikke minst viste oss at naturen er ment til å brukes, ikke bare dokumenteres. Vi ble trollbundet av rå natur, bannskap, kjønnshår og litt pupp .. Et foredrag som fikk en gammal gubbe til å kjenne litt på nettopp det.

Jeg kommer ikke utenom Jan Grahn.
85 år gammel fylte han salen med energi og beundring. Her var det rett på, fjellstøtt og ingen slinger i valsen. Med stø hånd nærmest leide han oss gjennom en bildevisning full av lekenhet og nytenkning. Her var det ikke snakk om å hvile på sine meritter, men å utforske og hele tiden være fremoverlent i forhold til sine motiv og ønsker om å fortelle/visualisere. Et foredrag som rett og slett satte spor.

En gammel sol bil tildekket og fremstår som ny. Nye impulser, nye mål å strekke seg mot.

Heikki Willamo sin fortellerkunst gjennom bilder fra gamle nedlagte torp og gårder gjorde inntrykk. Hva skjer når menneske flytter ut og naturen overtar og til slutt flytter inn. En type bilder og stemninger jeg er veldig svak for og som på mange måter heller mot det mørke/dystre.

Eller Ragnar Axelsson sine fantastiske, kontrastfulle og fortellende sorthvittbilder.
For meg er dette en type bilder og uttrykk som like gjerne kunne vært tatt for hundre år siden. Et uttrykk gjennom bilder som kan leve til evig tid. Det var som å sitte å bla i et gammelt album fra svunnen tid og som fikk meg til å glemme alle folkene i salen rundt meg. Det var bare meg, bildene og fortelleren.

Lett blanding og variasjon førte til at det aldri ble kjedelig eller langtekkelig.
Med ett ble man vekket og underholdt i lystighet og lettfattelighet. Slik som under "Jotunheimen Bill. mrk. 2469". Fantastiske bilder av Bård Løken med morsom underholdende tekst, skrevet og fremført av Erlend Loe. Svar på en kontaktannonse i tekst og bilder.

Eller å bli fullstendig trollbundet av bildene til Sandra Bartocha.
Diffuse bilder av trestammer i en skog, hvor man plutselig synes at de bakre trærne begynner å svaie, Men ... var det ikke et bilde? Var det en film? Et overraskelsesmoment som fikk deg til å forundres et kort sekund før du på ny ble vugget forførerisk frem og tilbake i en slags døsende tilstand.

Plupp, så var du i vannet. Ikke bare I vannet, men under.
Lill Haugen viste bilder tatt under vann, med alle de nye opplevelser dette fører med seg for oss vanlige landkrabber. En helt ny verden i våre andres allerede eksisterende. Spennende og nytt.

Man hadde ikke før kommet til overflaten og hivd etter pusten før man ble dratt ned i en ny og like spennende verden. "Kryp närmre" nærmest hvisket John Hallmèn og lokket oss med nede blant gresstrå og pollen. Spennende skapninger man før aldri har sett, eller ihvertfall ikke sett på denne måten. Det var både skremmende og tiltrekkende på en og samme tid og at han kalles Makromester er lett å forstå.

Jeg hadde gledet meg voldsomt til Cindy Jeannon sitt foredrag Metarforfose i blått.
Dette ble for meg festivalens eneste lille skuffelse. Hun beskriver riktignok sine bilder som "en indre reise i kontakt med seg selv", men hun fikk dessverre aldri kontakt med meg.

Enkle bilder med et komplekst innhold. Som franskmenn i stort sett ellers valgte hun å fremføre sitt budskap på fransk. dermed måtte det stå en tolk ved siden av henne for å forsøke å formidle bildene gjennom språk. Dette ble for meg fullstendig skivebom. Ingen av dem gjorde en dårlig jobb, og tolken var sikkert utrolig dyktig, men totalen ble et sammensurium av pause og tenketid for å oversette. For meg ville det her vært bedre å la bildene tale for seg selv uten et forstyrrende element. Man kunne heller sagt noe om tanker, filosofi og bilder før man satte i gang bildefremvisningen og latt det være opp til betrakteren å tolke på sin måte. Jeg klarte rett og slett ikke å nyte Cindy Jeannon sine vakre bilder.

Variasjon er selvfølgelig også en styrke, og denne festivalen hadde nettopp det.
Når man har sittet i to dager og sett på bilder var det rett og slett en befrielse å se Asgeir Helgestad sine små filmer under foredraget På jobb i naturen. Man fikk kanskje litt inspirasjon til å trykke på den røde rec knappen av og til. Kanskje kan det være spennende å filme noen av sine små møter med dyr i naturen. Kanskje må det ikke alltid være bilder? Levende bilder og musikk skaper en helhetlig opplevelse, og er man så dyktig som Asgeir kan man til og med få opplevelsen av å være tilstede. Man får en lengsel, et ønske om å oppleve, utforske og ikke minst bevare og beskytte.

Eller hva med å forsøke å forstå når Mikkel McAlinden forsøker å si noe om landskap?
Thats a real puzzle !!!

I tillegg til alt dette var det flere fotoutstillinger samt fotomesse. Alt tilrettelagt på en slik måte at det var mulig å få med seg alt.

Så etter alle disse inntrykk og opplevelser var det en sliten festivaldeltaker som kom hjem:


Han kledde av seg skallet og hang det i yttergangen før han krabbet til køys for å fordøye alle inntrykk og opplevelser.

Han hadde truffet mange flotte mennesker, fått noen nye bekjentskaper, men alt i alt var han den samme litt smårare gamle hobbyfotografen.


Livet i spotlighten kan være tøft.
Også for den som står på utsiden og ser inn i det.
Men der hvor noe ender starter også noe nytt.

Vi sees garantert neste år, og jeg vil avslutte med Kristin Folsland Olsen sine berømte ord:

MAGISK!

lørdag 14. mars 2015

Østensjøvannet 14 mars 2015


Dagen i dag skulle brukes til å sjekke hvordan resultatet ble hvis jeg kombinerte 1,4x og 2x converter på min Sigma 70-200 f/2.8. Ville det bli skarpt nok, og ville jeg klare å fokusere bra nok siden jeg måtte gjøre dette manuelt?

Vel, for min del er dette mer enn skarpt nok, og jeg kan variere fra 70 - 560mm og ha converterne i lomma hvis jeg skal bevege meg rundt i naturen. Utstyret er billig, lett og til mitt bruk mer enn godt nok.






Alle bildene ovenfor er tatt med nevnte kombinasjon convertere og manuell fokus, kanskje ikke proffkvalitet over bildene, men ble egentlig veldig overrasket over at resultatet ble som det ble. Har fått flere advarsler om at denne kombinasjonen er ubrukelig, og det synes jeg absolutt ikke er en riktig beskrivelse. Synes faktisk ikke det er noe å si på kvalitet sett opp mot pris, vekt og volum.

De neste bildene er tatt med kun 1,4x converter og autofokus.




Det ble etter hvert så hardt lys at jeg forsøkte å bruke en stein som filter. Løftet kameraet over stenen og fokuserte, før jeg senket meg ned igjen og brukte sløringen fra steinen i forgrunnen som filter :-)



En flott dag på Østensjøvannet, og overrasket over bildekvaliteten ved bruk av convertere. Den største fordel med slikt utstyr er selvfølgelig hvis man skal traske mange timer i skogen eller på fjellet. Da betyr selvfølgelig vekten og ikke minst volumet mye med tanke på alt annet som skal med. Så får det være opp til hver enkelt å vurdere om kvaliteten blir såpass mye dårligere at det er verdt å bære med seg kilovis med tele(r).

Men, dette er selvfølgelig kun min mening ;-)

Det ble en liten tur på søndag 15 mars også i håp om å få årets første bilde av toppdykkeren.
Vel .. det ble et bilde, men kanskje av den mer kreative sorten. Toppdykkeren var veldig sky og holdt seg på god avstand. Fikk til slutt et bilde, men lang avstand og gjemt bak kvist og kvast var det ingen enkel oppgave. Synes stemningen og type bilde gjør seg best i sorthvitt :-)


Dette bilde er også tatt med Sigma 70-200 f/2.8 med påmontert 1,4x og 2x converter. Manuell zoom, 560 mm, samt croppet.

NB!
Det er ikke brukt stativ på noen av bildene, og dette hadde nok kunne gjort bildene enda litt skarpere.

Legg gjerne igjen en ærlig kommentar om kvaliteten er "god nok" i forhold til pris, vekt og volum :-)



fredag 13. mars 2015

Vandringsmann


Noen ganger er det som et motiv snakker til meg, slik som denne vandringsmannen.
Jeg har sett dette motivet i lang tid, men i dag tidlig fikk jeg det endelig til å stemme. Jeg synes bilde har et uttrykk av dysterhet og oppgitthet, noe som fikk meg til å forsøke å lage en passende tekst.

Vandringsmann:
Vandringsmann hva tenker du der du tråkker gamle stier?
Hva er igjen, er det kun blot minner?
Fallen storhet omkring deg ligger, er naturen kun kulisser og silhuetter i et spill om makt og fremtidsfantasier?

mandag 9. mars 2015

Dagens Coolpix


Det er tidlig morgen og lysene tennes i huset. På tide å stå opp, en ny dag er i emning.

Du setter på kaffekjelen, drar på side kjøkkengardinen og kikker ut. Trøtt og med sløret blikk forsøker du å få øynene til å fokusere.


Kaffelukten sprer seg i rommet mens øyne og tanker klarner. Dine kjære sover enda så du lister deg stille rundt, barbent på et kaldt kjøkkengulv.


Kaffen er drukket og brødskiva fortært. Du vekker de andre før du setter deg i bilen for nok en ny arbeidsdag. Du er heldig, alt er på stell. Familie, eget hus og fast jobb.

Behold den tanken: Jeg er heldig!

GOD MORGEN!




søndag 8. mars 2015

Dagens Coolpix


Kvinnedagen ja, hvordan formidle den?
Har meningen og poenget kjørt seg fast, eller finnes det håp rundt neste sving?
It`s a two way steet!

lørdag 7. mars 2015

Dagens Coolpix


På dagens skogstur kom jeg over en liten gul plastflaske som noen hadde funnet for godt å tre på en kvist. Det var en glimrende anledning til å teste ut en funksjon i kameraet som kun viser de farger man forhåndsvelger. Jeg valgte gult og slik ble resultatet.




torsdag 5. mars 2015

Dagens Coolpix

Kalle drømmer om sin vakre alv som danser i skogslysningen

Møt Kalle.
En litt unnselig fyr som ofte er rundt meg i skogen. En ensom men selskapssyk skapning.
Opprinnelig fra Hadeland, men måtte flytte på seg etter en affære med en av stedets mer løsslupne alver. Hans apetitt på vakre kvinner har ført ham inn i en tilværelse i skyggenes ensomhet. Han liker ikke for mye oppmerksomhet fra fremmede og gjør så godt han kan for å holde en lav profil.

Han så litt trist og lei ut, så jeg brukte litt tid på å få ham til å ta en mer begripelig form slik at vi fikk snakket sammen. Det tok litt tid denne kvelden, men til slutt ga han etter.

Etter en lengre prat viste det seg at Kalle rett og slett var trist fordi han savnet en kvinne i sitt liv. Han var lei av å være en drømmer. Ryktet han pådro seg i Hadelands dype skoger som en Don Juan og kvinneforfører forfulgte ham og han begynte å bli sliten av å leve i ensomhet.

Vi hadde en lang prat denne ettermiddagen, vi la en plan for Kalles videre fremtid. En plan som kanskje fører til at han finner seg ei real trollkjerring. Men først skal han en svipptur til Hadeland der han har noe uoppgjort å ta tak i.

Det var en litt vond opplevelse og se at han tuslet tungt avgårde mens han sank dypt ned i råtten snø for hvert skritt han tok. Med lutet rygg og bøyd hode forlot han meg denne ettermiddagen. Kalle var en slagen mann, men litt mer håpefull nå enn når jeg først møtte ham.


Trollet er fantasiverdenens kamelon. De kan forandre både form og utseende. Denne gangen oppdaget jeg Kalle ved en ren tilfeldighet mens jeg lekte meg med skygger og refleksjoner. Andre ganger er det enklere og de har en mer fysisk form. Som trolljeger må man ha evnen til å se med et barns øyne og tenke med et barns åpne sinn.





onsdag 4. mars 2015

Dagens Coolpix


Vi skriver 4 mars og skogenbunnen i Nes på Romerike er like frodig som som i slutten på april.
----
It`s March 4 and the forest bottom in Nes in Romerike is as lush as in the end of April.


Ryktene går om orrfuglspill på myrene i nærområdet, så det er liten tvil om at vårfølelsene allerede er godt i gang for fler enn en våryr fotograf ..
----
Rumors are that black grouse is already playing on the marshes in the area, so there is little doubt that spring is already well underway for more than a flurried photographer with "Spring fever" ..

tirsdag 3. mars 2015

Dagens Coolpix


Midt i veien lå den. En stor stein.
Hvor kom den fra?, hvordan kom den seg dit? og hvor skal den?
----
In the middle of the road, A big stone!
Where did it come from?, how did it get there? and where is it going?

Prosjekt Compakt.


Har et lite prosjekt på gang for hva man kan få til med et lite helautomatisk kompaktkamera i lommeformat. Kjøpte meg et Nikon Coolpix AW120 for å kunne ha med i kajakken og i det våte element. Så tok nysgjerrigheten overhånd for om jeg klarte å få noe ut av det, ut over ren turdokumentasjon.

Første bilde er er tatt gjennom et glass vann med kullsyre. Har gitt det tittel: "Å leve i en boble"
For meg gir det mange assosiasjoner hvor boblene også kan være eller symbolisere mye forskjellig.

Det andre bilde er tatt tidlig morgen i tykk tåke hvor jeg har gitt kameraet bevegelse vertikalt.
Et slags drømmende uttrykk og tatt i ren frustrasjon over at jeg ikke hadde mulighet til å komme meg vekk fra jobb under de fantastiske tåke og lysforhold som rådet.


Jeg gleder meg til å teste ut kreativiteten og mulighetene med dette kameraet. Se om det er mulig å få noe meningsfullt ut av en "gadget". Men .. hva er meningsfullt?

Et miniprosjekt jeg vil kalle "Dagens Coolpix" og som burde være fullt gjennomførbart siden kompaktkameraet alltid ligger klart i lomma.

Det beste kameraet er det man har med seg sies det ?