Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

søndag 30. november 2014

En gammel sliter hengt til spott og spe ..


Noen ganger byr skogen på overraskelser, som her hvor jeg kom over en gammel sykkel som hang i et tre. Det var tydelig at den hadde fått henge i fred noen år og at forfallet var startet. Jeg følte jeg hadde to valg, Enten gå videre, eller forsøke å ta noen bilder og få noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Den har sikkert mange historier den kunne fortelle, om turer til bygdesentrum for å handle og tunge bører på vei hjem. Om tunge turer i vårløsning på bløte sugende grusveier. Om kjærlighetsturer på lune sommerkvelder med en kjæreste på bagasjebrettet som holdt varmt rundt eierens midje. Om ville ferder i høy fart ned de bratteste bakker. Slik endte det altså .. overlatt til seg selv for sakte å rustne bort og forlate vår verden.




Jeg fant vel ut etter hvert at sykkelen ikke kunne være veldig gammel siden den hadde fester for bremseklosser. Dette ble en liten nedtur for min tenkning rundt hva den hadde opplevd, men uansett var den flott der den hang full av rust og historie. Den hadde uansett sikkert gjort seg fortjent til en siste hilsen.


 Siste tråkk var tråkket for denne rustne sliteren. På vegne av tidligere eiere vil jeg bare si Takk!

lørdag 29. november 2014

Piken i skogen ..


Noen ganger dukker det opp skikkelser man ikke ser, som her hvor jeg var ute i skogen og noe plutselig fikk meg til å stoppe opp. Jeg tenkte at det sikkert var det spennende lyset og regnet som kom så tydelig frem i lysstripen over veien, men når jeg lastet bilde over på pc fikk jeg se en spe liten og nesten gjennomsiktig pike stående på veien. Hvorfor var hun der, og hva ville hun?



torsdag 27. november 2014

Ovibos moschatus


Som et fjell i fjellet ligger den urørlig i vind, regn og blest. Urdyret på Dovre, elsket og hatet.
Den oser av råskap og styrke, men sannheten er at den er skjør og sårbar.




onsdag 26. november 2014

Øyeblikkets magi.


Det er en varm kveld i august. Ensom i total stillhet sitter du og lytter til skogens alle lyder.
Noe smyger seg i høyt gress, plutselig lyden av en kvist som knekker. Du ser den, men er heldig så den ser ikke deg.

Et og et skritt kommer den utover myra. Stopper, skjerper sansene.
Du ser ørene bevege seg, den lille engstelsen i øyekroken .. et skritt til, samme prosedyre. Du sitter og nyter, føler, sanser og merker ikke at du har stoppet å puste.

Når du endelig trykker på utløseren brytes stillheten og den skarpe lyden nærmest skjærer gjennom luften. Du er oppdaget og magien er brutt.


Et par raske bykst ut i lysningen før den stopper og sjekker. Hva var den lyden ?


Så legger den ørene bakover for en siste sjekk før den forsvinner utover myra.


Et flyktig møte mellom dyr og menneske, nok et magisk øyeblikk er over.









onsdag 19. november 2014

November


November er godt i gang, og for en naturfotograf betyr det færre timer med godt fotolys. Man har nå kun noen få timer midt på dagen før lyset sakte forsvinner. For meg passer dette perfekt da jeg er veldig glad i litt mørke stemninger i bildene mine. Slik som her hvor et ekorn sitter inne blant grantrærne, kun opplyst av de vage lysstrålene som slipper gjennom det mørke virvaret av greiner fra tett barskog :-)

mandag 10. november 2014

Livet på Finnskogen ..


Denne helgen var jeg så heldig å bli invitert med på tur i et område med gammelskog nordvest for Østmark på Finnskogen. Et fantastisk område med frodig skogbunn og masse spennende fotomotiv for en eventyrlysten trolljeger. Vi var 12 stk, og det stod, satt, lå og krøp fotografer over alt :-)

Selv var jeg som vanlig på trolljakt, og jeg var spent på om det var noen forskjeller på trollene i dette området mot de jeg treffer til daglig i min egen skog.


Det første trollet som kom vandrende oppover lia og forbi meg gjennom skogen var ganske likt de trollene jeg til daglig observerer. Godlynt og stille vandrende gjennom skogen.

Men jeg traff på to troll som for meg fremstod som et nytt bekjentskap. Det ene var en litt småsint skapning som irritert strakk armene ut og nærmest ropte mot lyset. Det var helt tydelig at noe ikke falt helt i smak.


Kanskje var det en annen liten skapning som hadde funnet på noe hyss der den spratt raskt fra sted til sted og gjemte seg i små sprekker mellom gamle råtne trestammer.

Kanskje hadde den stjålet noe og gjemt det i et av de mange hulrom og gjemmesteder som kun de aller minste av skogens skapninger kommer til ?


En utrolig sjarmerende krabat som jeg nok må tilbake for å finne ut litt mer om.

Men den største opplevelsen denne helga var at jeg for første gang fikk overvære en trollfødsel.
Et bitte lite nytt troll kom til verden en fuktig dag i november ..


å det var nok ikke bare jeg som synes dette var spennende å følge med på, for rundt meg bak tuer og steiner kikket det frem flere nysgjerrige tilskuere.

Noen forsiktig og sjenerte ..


Noen ivrige og mer urolige ..


Mens andre bare lå og måpte ..

Om det var selve fødselen eller om den oppdaget at et menneske overvar seansen er jeg ikke sikker på, men uttrykket var i seg selv verdt et bilde :-)


Etter dette var jeg mett av opplevelser og tuslet hjemover.
På veien traff jeg de andre som også hadde hatt spennende opplevelser i skogen, men alle holdt vi kortene tett til brystet, og ingen sa så veldig mye om hva vi egentlig hadde fått ut av turen. Men en ting er sikkert. Det ER liv på Finnskogen :-)

Ingen nevnt, ingen glemt.
Tusen takk for en hyggelig tur!

Hilsen ivrig trolljeger ;-)


tirsdag 4. november 2014

Sommerminne ..


Jeg var så heldig å få følge flere storlompar denne sommeren. Det var fem par på fem forskjelige sjøer med relativt kort vei i mellom. Storlomen er en favoritt, og ingen ting er som å sitte en tidlig morgen ved et blikkstille skogsvann og høre storlomens karakteristiske sang.

Det var dessverre kun to av parene som fikk unge denne sesongen, men jeg hadde mange spennende timer ved mine storlomvann mens jeg ventet på at de skulle komme nære nok til at jeg fikk bilde av dem. Storlomen er utrolig sky, så det beste er å bruke en stund på å kartlegge ruta den svømmer. Så er det å være tidlig oppe og sette seg i skjul et sted på ruta. Gjerne også legge merke til hvordan sola står opp, slik at man får den stemningen man ønsker i bildene.


Jeg skal vel innrømme at jeg har brukt de romantiske brillene når jeg har valgt ut denne bildeserien. Her er det ikke spart på farger og kontraster, men dette er mitt sommerminne, og noe jeg skal leve på gjennom vinteren.


Disse bildene er fra mitt første møte med ungen til det ene storlomparet og jeg satt med en stor klump i halsen når jeg tok disse bildene. For meg var det stort å få æren av å fotografere avkommet :-)


Det er morgener som dette som gjør det verdt alle timer med rekognosering, planlegging og venting.


Følelsen man har i kroppen på vei hjem etter å ha opplevd dette er for meg nesten ubeskrivelig. Jeg tar meg selv i å rope YESS!!! av full hals når jeg sitter alene i bilen. En fantastisk følelse og opplevelse for en amatør naturfotograf :-)



lørdag 1. november 2014

En regnfull dag i skogen ..


Uavhengig av været må en "trolljeger" alltid være på farten, dessuten hadde jeg blitt invitert til skogfolket for å oppleve hva som skjedde hos dem under Halloween.

Jeg har begynt å få ganske god kontakt med de tusser og troll som bor i min skog, jeg har vist dem tillit og vært tålmodig selv om de til tider har vært vrange å ha med å gjøre. Dette fikk jeg nå betalt for med en invitasjon til noe som normalt holdes godt skjult for oss mennesker.

Som vanlig la jeg veien over myra, og jeg hadde så vidt kommet inn i skogen på andre siden da en av "småfolket" plutselig hoppet fram fra bak en stein og pep forsiktig BØØØ ..


Det var ikke rare skriket, men jeg lot som jeg skvatt og skiftet raskt farge til hvit. Det å ha evnen til å skifte farge er noe kun vi "trolljegere" har. Dette fordi trollene stort sett lever sine liv i sorthvitt og at vi derfor er avhengig av denne evnen for å gli inn i miljøet, men på Halloween er det altså annerledes, da viser de seg i alle sine vakre farger :-)

Det var en stolt representant for "småfolket" som ruslet tilbake bak steinen sin. Rak i ryggen og tydelig stolt av sine bravader. Det ble nok mye skryt rundt kveldsbålet for denne karen med en fortelling om hvordan han klarte å skremme et menneske :-)

Jeg fortsatte på min vandring, og stadig var det små utfall fra skogens skikkelser i et håp om å klare å skremme vannet av denne merkelige skapningen som lot til å måtte bruke et rart rør foran ansiktet for å kunne se ..


Det var faktisk ganske spennende i skogen i dag. Noen ga full gass for virkelig å skremme, mens andre gjorde mindre ut av seg og var litt mer sjenert ..


Men jeg lot som jeg ble like skremt hver gang og hørte fornøyd knisling og latter bak meg mens jeg fortsatte min ferd. Jeg følte meg privilegert som fikk oppleve dette.

Det var faktisk ett troll som klarte å skremme meg skikkelig. Jeg begynte å nærme meg bekken der jeg møtte nøkken for første gang. Jeg gikk derfor i andre tanker og var spent på om jeg fikk se ham denne gangen også, og om den var samarbeidsvillig og lot seg fotografere.

Et hyyyl .. og en rask skikkelse som for forbi gjorde at jeg bråvåknet, og denne gangen skvatt jeg på ordentlig ..


Jeg skiftet nok farge naturlig denne gangen, og jeg kunne høre høylytte lattersalver fra skogen rundt meg. Jeg smilte for meg selv .. ja ja, så klarte de å skremme en gammal "trolljeger" allikevel :-)

Jeg hørte nå fossen hvor nøkken bor og senket derfor farten. Jeg ville ikke skremme den nå som jeg endelig hadde begynt å lære den å kjenne. Jeg satte meg derfor rolig ned ved bekken og lot den venne seg til at jeg var der og at jeg ikke ville noe vondt før jeg forsiktig tok frem kameraet og tok bilde av den.


Den godtok ett bilde, så dukket den og forsvant inn i grotten sin. For en lykkefølelse jeg fikk! Tenk å få ta bilde av selveste nøkken! Folk får tro hva de vil om skogens alle skapninger. Det eneste jeg vet er at de er virkelige for meg :-)

Jeg reiste meg rolig og forsiktig før jeg vandret videre oppover bekken.
Bekk og bekk .. den hadde forvandlet seg til nesten å være en liten elv etter all nedbør vi har hatt i det siste.


Mens jeg stod der og drømte meg bort registrerte jeg plutselig en bevegelse. Jammen var det ikke et troll som som bodde i fossen ..


Det reiste seg forsiktig opp fra vannet og kikket bort på meg akkurat som om det bevisst ville la meg ta bilde av seg. Det virket ikke engstelig i det hele tatt, men lot meg ta de bildene jeg ønsket. Så sank det sakte tilbake i vannet før det forsvant ..


Det var en lykkelig "trolljeger" som forlot skogen denne dagen. For første gang hadde skogfolket vist seg frem i vår fargerike verden, og avkledd seg sin vanlige svarthvite forkledning, og ekstra stor stas var det at jeg fikk ta del i det hele :-)