Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

onsdag 29. oktober 2014

Treet ..


Jeg jobber stadig med "Eventyrskog"prosjektet mitt og samler hele tiden bilder jeg kan bruke i en eller annen sammenheng. I dag tidlig litt før kl. 07:00 fikk jeg se dette treet som liksom strakk seg mot lyset på himmelen. Da var det bare å stoppe bilen og hive seg ut.

Lyset er egentlig en opplyst himmel fra et lite bygdesentum ikke langt unna, men omgjort til sorthvitt ble det for meg istedet et magisk lys :-)

For meg er det den opplyste himmelen og den nakne grenen som strekker seg mot lyset som gjør bildet spennende. En landingsplass ?, et utkikkspunkt ? eller man irriteres over at det ikke sitter en fugl der.

Kanskje er det ugla som prosjektet er bygget opp rundt som ser denne nakne kvisten og er på vei for å sette seg å hvile ?




mandag 27. oktober 2014

Nøkken og hulevokteren ..


Som vanlig startet søndagen med en tur inn i MIN eventyrskog ..



.. og som vanlig var jeg på jakt etter tusser og troll. Jo da, jeg fikk fanget noen troll denne turen også, men det var noe annet som skulle fange meg denne turen.

Det begynte med at jeg vandret oppover langs en bekk og forsøkte å fange landskapet i små luftbobler. Ganske spennende og morsomt for en eventyrer som meg, kanskje symboliserer bilde den boblen jeg lever i når jeg er ute og leter eventyr med kameraet ?


Mens jeg gikk der langs bekken var det noe som fanget oppmerksomheten. Rett nedenfor et lite fossefall var inngangen til en liten grotte, og foran grotten lå ingen mindre enn selveste nøkken ..


Med hode så vidt over vann og med kun ett øye åpent lå den å fulgte med på hva jeg gjorde ..


Jeg følte en litt mørk atmosfære og ble liggende en stund ved vannkanten å følge med.
Jeg kjente jeg ble våtere og våtere, men klarte ikke løsrive meg fra synet. Jeg kjente en enorm glede over å plutselig komme over denne mystiske skapningen i bekken. Et sted jeg har gått forbi tusen ganger, uten å ha sett ham. At jeg fikk øye på ham denne gangen skyldes selvfølgelig naturens alle variasjoner, og at det etter lengre tids nedbør var så høy vannføring i bekken at han kanskje måtte stikke hode litt ekstra høyt opp for å trekke luft :-)

Rett bak ham kunne jeg skimte inngangen til en grotte, men det var så stor vannføring i bekken at jeg ikke kom over. Så jeg ble liggende å fantasere litt på hva den kunne inneholde og hvem som lever der inne ?

Slik fungerer en trolljegers hode, fantasien settes raskt i sving og man opplever noe spennede der andre ser en stein.

Plutselig hørte jeg en hvesende lyd zzzzzzzzzzzzzz ... som jeg ikke fikk til å stemme med bruset fra fossen, og når jeg kikket ekstra godt etter fikk jeg plutselig se "hulevokteren".
Den lå gjemt i gresset og kikket på meg ..


Godt kamuflert av strå og gress hevet den hode for liksom å føle litt på meg .. hva var dette for en skapning, og hvorfor ligger han her søkkvåt i gresset ?

Så skled den sakte avgårde og plasserte seg som et stengsel i grotteinngangen.


Den slynget seg truende ut og inn av hulen mens den hvessste advarende, hit men ikke lenger!
Deretter skled den ut i vannet og kom sakte mot meg ...



Jeg tok hintet og dro meg tilbake, men en ting er sikkert!
Hva hulen skjuler skal jeg på et eller annet tidspunkt finne ut :-)

torsdag 23. oktober 2014

Trolljeger ..


Av og til når man arbeider med bilder dukker det opp troll man ikke legger merke til når man tar bilde (slik som her), mens man andre ganger bevisst ser etter trollene og forsøker å fange dem.

Jeg manipulerer ikke bilder!
Med det mener jeg at jeg ikke klipper ut eller limer ting inn i bilde som ikke var der fra opprinnelsen. Det jeg derimot gjør er at jeg ser om det finnes kontraster av noe i bilde som jeg kan jobbe med, eller forsterke om det er et bedre uttrykk.

På dette bilde har jeg gjort nettopp det.
Plutselig ser jeg en svak kontur av et ansikt eller en skikkelse i bilde. Da jobber jeg med kontraster og nyanser i dette området for å bringe trollet eller skikkelsen til liv. De er der, så det gjelder bare å fange dem.

Jeg jakter altså på troll eller skikkelser som forsøker å snike seg unna i bildene mine.
Men jeg ser det, og forhåpentligvis ser du det også ?

En spennende måte å jobbe med bilder på for en eventyrlysten trolljeger :-)







onsdag 22. oktober 2014

Jeg fant, jeg fant ..


Det hele startet som det alltid gjør. Meg, et kamera og eventyrbrillene :-)

Det startet med at jeg bestemte meg for å forsøke å fange et troll som har vært trassig i hele sommer. Jeg har sett det med øynene, men ikke klart å få det til å stemme i kameraet. Slik er det med tusser og troll, noen ganger er de samarbeidvillige og viser seg frem, mens de andre ganger finner på trollstreker som å gjemme seg slik at de ikke vises på bilder :-)

Jeg følte en viss spenning denne dagen, og skogfolket lot til å ville kommunisere med meg på en eller annen måte. Det var akkurat som om de ville vise meg noe. Til og med småfolket pekte med ivrige armer og nærmest lyste opp en sti de ville jeg skulle følge.


Til og med en ekstremt sjenert tusse viste seg i skogkanten i enden av den opplyste stien. Dette er uhyrlig sjelden, så spenningen og sitringen i kroppen var nærmest uutholdelig.

Fakta om tussen (fra Wikipedia):
----
Tusse er et annet navn på noen av de vanligste vesenene innen norsk folketradisjon, huldrefolket. Også kalt «de underbuans», eller «de underjordiske».

Tussene har et liv og leven, som gjenspeiler menneskenes skikker. Av kjønn har man huldre, som er de kvinnelige utgavene, og huldrekall eller tusseladd (mannlig). Mennene er ofte i folketroen profilert som kortvokste, grå gubber, mens huldrene blir fremstilt som spesielt vakre, hvis man da ser bort ifra den innhule ryggen og kuhalen. Tussene holder gjerne til i tilknytning til gårder og særlig setre.

Mens man ennå drev med seterdrift var det god skikk å banke på seterdøra ved ankomst og spørre om man fikk bo der den sommeren. Man tok hensyn til huldrefolket. Gjorde man ikke det kunne de hevne seg med å gjøre buskap syk, eller gjøre hærverk på gods og gård.
----
Ser du godt etter kan det hende du også ser den øverst i bilde ;-)

Vel inne i skogen kom jeg til en liten bekk. Jeg kunne høre bruset fra en foss, så jeg bestemte meg for å gå etter lyden. Jeg hadde ingen andre merker eller veiforklaring, så jeg fulgte magefølelsen.

Stor var overraskelsen når jeg kom frem og fikk se et troll som stod og dusjet. Det virket helt fortrolig med at jeg kom og ba meg bare følge bekken videre på oversiden av fossen.


Jeg gjorde som jeg ble fortalt og fortsatte min ferd langs bekken. Den rant stillere og stillere og ble smalere og smalere. Nesten helt øverst i bekken traff jeg et lite trehodet troll som snakket i munnen på hverandre. De var så opptatt og ivrige at de bare skled forbi meg og videre nedover bekken. Det var helt tydelig at noe var på gang. Og før jeg rakk å spørre om veien så .. svisj... plupp .. fòr det utfor fossen og ble borte ..


Hva nå ?
Jeg fikk ingen veibeskrivelse av det trehodede trollet, det var alt for opptatt med å snakke med seg selv. Søren også .. jeg måtte jo videre, så jeg bestemte meg for å fortsette langs bekken.


Langt borte i det fjerne kunne jeg skimte en lysning i skogen, kanskje var det dit alle forsøkte å få meg til å gå. Vel, jeg hadde ingen videre planer for ettermiddagen og kvelden så jeg la avgårde ..

Etter å ha gått en stund ble jeg stoppet av en vilter og skummel trollbukk. Nå var gode råd dyre, så jeg stoppet og tok noen forsiktige skritt bakover. Jeg var på vei til å snu og liste meg vekk da den plutselig gryntet og liksom pekte meg videre ..


Jeg lot meg ikke be to ganger og hastet forbi ..
Kom meg vekk så raskt som mulig siden jeg ikke følte meg helt trygg på denne trollbukken. Dette er faktisk første gang jeg har møtt den og har tidligere kun hørt om den, men skulle du møte den på din vandring i skogen er den helt ufarlig bare man stopper og går stille vekk. Men for all del ikke se den i øynene, da blir den olm og kan komme i en voldsom fart.

Den er raskere enn lyset og stanger hardere enn det hardeste tordenskrall sies det ..

Etter å ha kommet meg fra den verste skrekken og overraskelsen fulgte jeg bukkens anvisninger og fortsatte mot lysningen som nå ikke lenger var så langt unna. Men første måtte jeg opp en liten skråning hvor et sjenert og stille troll lå og gjemte seg ved en stein. Det holdt seg foran øynene og pekte forsiktig. Jeg skulle følge det veltede treet over bakketoppen, derfra skulle jeg bare gå mot lyset ..


Når jeg kom på toppen så jeg klart og tydelig hvor jeg skulle, jeg trasket avgårde og forbi et troll som satt og hvilte. Det så slitent ut, nærmest som det hadde vært på en lang og slitsom reise. Jeg lot det derfor sitte i fred og fortsatte på min ferd .. Jeg sa ingen ting, bare nikket i det jeg passerte.


Trollet sa heller ingen ting, satt bare stille og rolig mens det kikket ned i lyngen.

Med et hørte jeg et hyl .. og ut fra skogen kom ei trollkjerring i full fart. Ja man kunne nesten tro at hun var skutt ut fra en kanon, så stor fart hadde hun .. Huuuuuaaaaa ... skrek hun mens hun for forbi meg og nedover lia hvor jeg kom fra.


Så med et fikk jeg se hva det var !!
Jeg hadde blitt ledet til trollskogens magiske portal. Selve døren som gjør at tusser og troll kan bevege seg inn og ut i vår menneskelige verden. Var det virkelig mulig ., hadde jeg funnet den ?
Jeg var kjapt oppe med kameraet og rigget meg til. Dette måtte jeg ta et bilde av ..


Jeg var så skjelven av både anstrengelser og opplevelser at det var best å bruke stativ.
Jeg satte meg på huk i lyngen og justerte innstillingene på kameraet. Når jeg kikket inn i kameraet trodde jeg ikke mine egne øyne. I portalen stod Huldra og danset med forføreriske bevegelser, hun nærmest lokket og ville jeg skulle komme inn. Hun svingte med halen og hvisket kom .. kom ..


Motet sviktet denne gang, men nå vet jeg veien. Og kanskje en dag tar jeg mot til meg og besøker en verden utenfor vår egen, men det får bli en annen historie ;-)

Fakta om Huldra (fra Wikipedia):
----
Hulder (dannet av det gammelnorske verbet hylja, «skjule», «hylle») er i norsk folketradisjon et overnaturlig kvinnelig vesen. Begrepet hulder blir også brukt som samlebetegnelse for underjordiske, og i slike sammenhenger kan det også bli snakk om huldremenn (Huldrekall). Sentralområdet for huldreforestillinger er seterområder og skogstrakter på Østlandet, men det finnes også huldreforestillinger langs kysten og oppover i Nord-Norge. Den kvinnelige huldra kalles i sydsvensk folketro skogsrået, mens huldrefolk der omtales som vittra.


Utseende:

Overnaturlige skapninger lar seg ikke klart karakterisere, og det er også umulig å dra klare skiller mellom de forskjellige vettene. Folketro er ingen logisk eller konsekvent tankebygning. I vår tid blir huldra framstilt som en ung jente med tykt gyllent hår og kuhale. Dette er et bilde som festet seg da norske kunstnere begynte å lage tegninger av overnaturlige vetter på 1800-tallet. I eldre tradisjon kan hun beskrives forskjellig. Hun kan ha kuhale eller hestehale, noen ganger gaupeører, men ganske ofte er hun innhul bak eller kan se ut som en råtten stubbe bakfra. I svensk tradisjon har skogsrå vanligvis ikke kuhale, bare langs norskegrensa der den sterke norske billedtradisjonen har slått inn.

Slike trekk ved utseende er egentlig ikke karakteristiske, men snarere episke kriteriumsmotiv. I opplevelsesfortellinger (memorat) tror fortelleren først at han har en vanlig kvinne foran seg, men så ser han kuhalen eller den innhule ryggen og forstår at dette ikke er et menneske. Kuhale og innhul rygg spiller samme rolle.
----

Vel, Sånn går no dagan ;-)


tirsdag 21. oktober 2014

Tiur, varianter ..


Vel, slik var lysforholdene når jeg kom kjørende langs en vei i mitt nærområde. Midt på et jorde syntes jeg at jeg så noe, så jeg stoppet bilen og tok med kameraet som jeg alltid har med meg.

Det viste seg å være en tiur, og siden jeg ikke har bilder av denne fuglen fra før så måtte jeg forsøke å få til noe. Heldigvis begynner kreativiteten å arbeide mens jeg tar bilder, så jeg så for meg hva jeg kunne få ut av det for å gjøre det litt mer spennende.

På jordet var den noen lyse felter som jeg kunne utnytte i etterbehandlingen, så første bilde ble seende slik ut:


Mørkt og harde kontraster, men en stemning som i mitt hode er tiuren verdig.
Samtidig er det ikke så soleklart at den sitter på et jorde, kanskje sitter den er på en myr ?
I mitt hode gjør den ihvertfall det :-)

Bilde med tiuren i flukt syntes jeg også ble "så dær" ..
Traktorspor inn i bilde og fylkesvei som bakgrunn var mer enn jeg kunne tåle, men her ville alle detaljer og skygger bli for fremtredende hvis bilde ble mørknet, så derfor bestemte jeg meg for å gjøre bilde veldig lyst, med svake kontraster og et glatt utseende. Men øyet beholdt jeg slik det var for å få et holdepunkt i bilde. (Slik er det iallefall tenkt).

I mine øyne er dette to helt forskjellig type bilder. Det mørke skal man stå tett på for riktig stemning, mens det lyse bilde skal man ha litt avstand til.


Kanskje en liten illusjon av blyanttegning ?
Kanskje er omgivelsene rundt tiuren nå så svake at men blir litt nysgjerrig ?

Så med litt lekenhet og kreativitet sitter jeg igjen med to bilder jeg selv synes er spennende. De bryter kanskje litt med normer og regler, men jeg liker å gjøre ting på min måte, og er jeg heldig kan det hende flere synes bildene er spennende eller ihvertfall annerledes ;-)




mandag 20. oktober 2014

På jakt etter "rusk" og "rask"


Denne helgen har gått med til å forsøke å finne rusk og rask i naturen som kanskje kan være litt spennende. Det skal selvfølgelig flettes inn i en historie, men hvor og når ser jeg ennå ikke helt klart for meg.

Kanskje skal det bo noen der, eller kanskje ikke ..


På min leten etter spennende søppel fik jeg også en liten bonus :-)

Jeg kom over et troll som satt litt oppgitt og lutrygget i regnet ..


og fant også en liten foss hvor det bodde et trehodet troll :-)


Så alt i alt en vellykket helg for en eventyrer :-)





fredag 17. oktober 2014

Stemning.


Det er noe spennende og spesielt ved å jakte på storlomen.

Jeg var heldig denne sommeren og hadde flere par på forskjellige sjøer, men på en av sjøene var den litt enklere å vente ut enn på de andre. Bildene jeg deler her er fra overnattingsturer i sommer hvor jeg var så heldig å ha lyset fra månen den ene kvelden. 

Første bilde er tatt rett før midnatt. Jeg må vente ganske lenge siden mitt utstyr begrenser seg til en 70 -200 med 2x converter. Men er man tålmodig så kommer den ganske nært. Dette bilde er tatt på 400 mm og croppet ganske mye, men synes det ble ganske spennende.

Det andre bilde er fra en morgenen hvor jeg var grytidlig oppe, og etter litt venting var jeg så heldig at begge kom svømmende :-)


Her er det også brukt 70-200 pluss 2x converter og croppet.
Liker mystikken som hviler rundt denne fuglen, og det har jeg her forsøkt å formidle.




torsdag 16. oktober 2014

En liten forklaring rundt prosjekt "Eventyrskog".


Foreløpig er dette bilde tenkt som "forside" til historien.

Historien skal starte med noen ugleunger "Rusk" og "Rask" som bor i skogen. "Rusk" er en skikkelig rampunge som finner på masse ugang og skøyerstreker.


Mens "Rask" er en mer stille og forsiktig fyr som liker seg alene og er rask til å stikke seg bort.


Navnene "Rusk" og "Rask" er også valgt med tanke på hva uglepappa etter hvert vil finne i naturen på sin reise, og som fører til savn og at han til slutt vender hjem.

Mor er en omtenksom og tankefull dame som rolig betrakter barnas påfunn litt på avstand uten alt for mye innblanding.


Mens far er som fedre flest, blir lett distrahert og opptatt av det som skjer rundt ham akkurat der og da.


Han kjedes lett og blir lett irritert når dagdrømmene abrytes av bråkete barn.

Som her da "Rusk" finner ut at han skal plage broren som sitter på kvisten under.


Men "Rask" er rask og hopper unna. Ha ha ... du bomma :-)


Sånn fortsetter krangelen og skøyerstrekene mellom de to brødrene helt til far blir så irritert at han bestemmer seg for å dra.


Han flyr inn i skogen og ut i det spennende lyset han ikke har sett før


Når han kommer ut av skogen  kommer han til et stort vann som han velger å krysse. På andre siden er det en helt ny spennende skog han ikke visste eksisterte og han bestemmer seg for å reise dit.

Altså til "Eventyrskogen".


Så langt er jeg kommet i storyen.
Herfra vil det skje små historier og eventyr rundt og med alle de dyr, tusser og troll han møter på sin vei. Om det blir en lang historie eller om hvert møte blir et eget lite eventyr har jeg ikke bestemt meg for enda, men med tanke på eventyrfortelling for barn eller at barna leser/hører selv er foreløpige plan små korte fortellinger, slik at man kanskje kan ha noe å glede seg til neste gang.

Noen av historiene kommer til å handle om virkeligheten ved både liv og død, men på en så barnevennlig og skånsom måte som mulig. Forsøpling av naturen og konsekvensene for dyrene som bor der skal også på plass. Det er viktig at det er en bevaringstanke rettet mot natur og miljø. En enkel visualisering av hva som skjer når JEG kaster søpla mi i naturen.

Planen er altså et digitalt eventyr som man enkelt blar gjennom på et lesebrett eller pc, med en fortellerstemme og passende musikk. Et passivt eventyr hvor man kun trenger å bruke egen fantasi og sanser. Om man ikke kan lese enda, har dysleksi eller på andre måter ikke ønsker eller kan å lese en bok vil man allikevel kunne få en kanskje ny og spennende opplevelse.

Bilder må selvfølgelig jobbes med på nytt og gis lik ramme slik at de fremstår mer ensartet, men utvalget gir et innblikk på stemning og uttrykk i eventyret.

Så gjenstår det å se om noen napper på ideèn og har tid til å vente lenge nok til alle dyr og fortellinger er på plass :-)

onsdag 15. oktober 2014

Mystikkens mester ..


Det er lite som kan sammenlignes med magien ved å sitte musestille ved et stille skogstjern å høre storlomens melankolske særegne sang, for deretter å se den komme glidende lydløst ut fra ingensteds.


Hører eller ser den deg er den borte på sekunder. Plupp, så dykker den og forsvinner ..




mandag 13. oktober 2014

Takk !


Med nesten 2700 besøkende på bloggen siste døgn kan det virke som om eventyr og litt eventyraktige bilder er spennende og annerledes for folk. Dette er kjempeinspirerende og gir meg masse fotoglede og ikke minst lyst til å fortsette å arbeide med denne type bilder og fortellinger.

Benytter anledningen til å takke  for alle positive tilbakemeldinger både her i bloggen, på mail og på fb. Dette gir meg mot til å fortsette å gjøre ting på min måte også i tiden fremover :-)





Tilbake til normalen ..


Måtte en tur tilbake sent søndag kveld for å se om tingene hadde roet seg etter lørdagens dramatikk.
(Dramatikken kan du lese om her hvis du ikke har fått det med deg: Vitne til mord)

Naturen har en egen evne til å ordne opp på egenhånd og ganske riktig, endene svømte rolig tett ved land fredfullt og stille. Harmonien rådet igjen på det stille skogstjernet.

Det gòmodige trollet jeg har knyttet så sterke bånd til hadde også funnet tilbake roen og satt stille og ettertenksomt å solte seg i månelyset :-)


Så da ser alt ut til å ha gått bra, og jeg håper det blir lenge til ondskapen på ny slippes løs i "min" eventyrskog :-)

Men. man vet jo aldri hva fantasien finner på ;-)





søndag 12. oktober 2014

Vitne til mord ..


Det var stor dramatikk i skogen denne helgen. Den startet så idyllisk med morgentåke og vakre solstriper som danset mellom buskeleggene og la sitt myke slør over terrenget, lite visste jeg at dagen skulle få en slik dramatisk vending.

Jeg burde skjønt at noe var på ferde da jeg møtte det ene trollet etter det andre på vei ut av område.



Til og med det gòmodige rolige trollet jeg har fulgt så mye gjennom sommeren var på flukt.


Det toppet seg når et av trollene (som normalt er meget sky og redd mennesker) strøk forbi meg så tett at jeg kjente jeg skvatt til. Noe var galt !


Jeg liker ikke at noe eller noen uroer trollene mine. Dette er skapninger jeg er helt avhengig av å ha rundt meg for å fungere, så jeg bestemte meg for å komme til bunns i saken.

Jeg gikk gjennom skogen og videre ut på et jorde, her kom en elg i voldsom fart, den var så redd at den tisset mens den løp og hadde fullt fokus i retningen dit den skulle. VEKK, og det fort ..


Jeg gikk i samme retning som elgen kom fra, og det varte ikke lenge før jeg fant ut hva som var galt.
Der, rett foran meg på bakken lå et troll på ryggen. Drept med en kvist gjennom magen. Man kunne se dødsangsten i de vidåpne men nå livløse øynene ..


Rett bak ham stod en liten tusse med livredde øyne, det virket som om den forsøkte å vise meg noe og den virket veldig urolig.

KNEKK !!!
Jeg kvakk til!

Bak meg kjente jeg et kuldegys og håret reiste seg på armene. Jeg snudde meg forsiktig rundt og kikket rett i øynene på en morder ..


Det brølte mot meg med vid åpen munn, full av aggresjon og og ondskap.
Vel, jeg behøvde ikke bes to ganger, jeg løp som en gal tilbake til bilen og kom meg ut av skogen.



Vel, omtrent slik kan en helt vanlig dag i skogen fortone seg i mitt noe fantasifulle hode. Jeg traff mange tusser og troll rundt om i skogen denne helgen, og mange av dem havnet på minnebrikka. Kanskje får du treffe dem en dag, men frem til da forblir de en liten hemmelighet ;-)

Å du, treffer du noen gang et troll eller en tusse så stell pent med dem. Det er de som sørger for at vi beholder noe av barnet i oss :-)