Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

fredag 30. mai 2014

Morgenstund har gull i munn ..


Jeg elsker å stå tidlig opp og komme meg ut i skogen. For meg den beste tiden på døgnet, og denne morgenen var intet unntak :-)

Lufta er klarere og lyset er som regel helt fantastisk. spesielt når man er på plass når den første varmen fra sola får morgendisen til å lette fra det kalde vannet. Fargen fra den rødoransje morgensola som forvandler morgentåka til et helt lite eventyr er verdt turen alene.


Men jeg sto nå opp kl. 04:00 for å hilse på storlomen. Den er som regel ute på en liten rundtur og legger ofte ruta tett ved land så tidlig på morgenen. Jeg begynner å kjenne denne fuglen ganske godt, og vet nå hvor jeg finner den. Spenningen var derfor stor når jeg stoppet og listet meg ned til den lille vika for å kikke om den var stått opp. Jo da, det var den og den ventet nok bare på en litt morgentrøtt partner før runden kunne starte.


Så da var det bare å skynde seg i forkant og ligge klar når den rundet odden lenger opp i vassdraget.

Tåkedisen lå tett når den kom, så jeg sleit litt med eksponering og fokus. Autofokusen er ikke helt venn med tykk tåke, så bilde ble som det ble. Men synes stemningen ble helt fantastisk og viser hvor mørkt og tett det egentlig var litt over kl. 05:00 om morgenen :-)


Men det varte ikke lenge før sola begynte å skinne gjennom, og da dukket jammen fruen opp også. Hun er vel som kvinnfolk flest og venter til lyset vil vise henne fra hennes beste side ;-)


Det så riktig så romantisk ut der de svømte som par rundt i morgentåka. At tiuren spilte på myrene lenger inn i skogen og tranene sang og lagde spetakkel la vel heller ikke noen demper på stemningen.


Etter hver ble lyset bedre og bedre,å stråene langs vannkanten glitret der de stod fulle av vanndråper etter en fuktig natt. Man kan nesten føle seg litt nyforelsket selv slike morgener :-)


Paret fortsatte sin runde rundt sjøen, og jeg visste at det ville bli for hardt lys innen de var tilbake. Så derfor så jeg egentlig fototuren som avsluttet. Men det gikk rykter om fiskeørn i området, så jeg bestemte meg for å sitte å kikke litt rundt for å se om jeg fikk øye på den.

Det eneste jeg så var en svane. Det vil si jeg hørte en svane som lettet.
Da var det bare å hive seg rundt og følge på med kameraet :-)



Flotte fugler dette her, og absolutt verdt å ta et bilde av :-)

Men til min store overraskelse kom storlomen svømmende tilbake mye tidligere enn jeg anntok, så da bestemte jeg meg for å teste ut noen bilder med kameraet helt nedtil vannflata. Har sett noen slike, og synes det gir en flott effekt.

Mens jeg lå der på magen med nakken i en vinkel som absolutt ikke er å anbefale (skulle hatt vridbart display) fikk jeg plutselig se en skygge i øyekroken. Jo da, DER, der var den. Er det mulig å ha så flaks. Jeg rakk ikke reise meg, men bare rullet meg rundt på ryggen. Den kom i stor fart, så innstillinger kunne jeg glemme. Jeg bare vrei hjulet kjapt til A (Blenderprioritet) og zoomet så mye jeg turte. Brukte Sigma 150-500 mm, og denne forandrer blender jo mer jeg zoomer, så det var det beste jeg kom på i farta.



Sylskarpt ble det ikke, men jeg var heldig med lyset da fiskeørna fløy akkurat over tretoppene slik at den fikk sol på seg.

Nok en gang fikk jeg fantastiske naturopplevelser, og fikk nok en gang bevis for at morgenstund HAR gull i munn. Når man så i tillegg har litt "gullhår" kan man reise hjem med et stort smil om munnen :-D


På veien hjem traff jeg både hare og rådyr, men var nå så mett av naturopplevelser at jeg bare stoppet og kikket. Da har man noe å glede seg til neste gang :-)





mandag 26. mai 2014

Katter ..


Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske. Kunne ikke selv tenke meg å ha katt, men er utrolig fascinert av dem. I nabolaget finnes en mengde katter, og jeg synes det er utrolig spennende å sitte å se på når de jakter.

Eller når de sitter på stas og hovent rekognoserer over terrenget.


Uansett gir denne type bilder meg god trening. Både i å ta bilder i kveldslys, men også i etterbehandling av bilder.

Noen ganger er det også spennende å overdrive litt og få frem en ensom nattevandrer.


Eller å ligge på magen å forsøke å fange katten der den ligger og lurer i en lysstripe fra solen som baner seg vei gjennom tett vegetasjon.


Katter har personlighet, og denne kommer godt frem på bilder. Alt fra intense jaktøyeblikk til stille iakttakelse av rivaler på avstand. Alle forskjellige og alle med sine helt egne personligheter.


Interessen startet egentlig på Langedrag naturpark hvor jeg for første gang opplevde gaupe på nært hold. Helt fantastisk å komme så tett på disse store kattedyrene. Likheten mellom en vanlig huskatt er slående, samtidig som vi snakker helt andre dimensjoner.


Lydløst og lett beveget de seg rundt i snøen og passerte på kun få meters hold. Men først etter på katters vis å ha sett deg an litt på avstand.


Et mektig dyr, så du føler litt på det når den plutselig kommer farende i din retning.


Men heldigvis er den lite interessert i deg som mat og målbevisst går den til matfatet.
Der viser den med hele sitt kropsspråk at dit kjære fotograf, men ikke lenger.


Men etter mat blir man ofte trøtt. Akkurat som andre katter. Da strekker man seg litt og gjesper før man legger seg ned for en liten hvil.




Andre går et sted for seg selv mens de kanskje filosoferer over hvordan det er der ute i det fri.


Selvfølgelig skulle man ønske at alle dyr levde fritt i naturen, men personlig mener jeg at noen enkeltindivid kanskje må ofre denne friheten for at vi mennesker skal ha en mulighet til å komme tett på og få et forhold til dem. Kanskje kan dette føre til at vi mennesker ikke blir så redd, noe som igjen i mange tilfeller fører til hat og et ønske om å utrydde. Jeg er ingen ekspert på dette område, men for meg personlig hadde oppholdet en positiv effekt når det kommer til våre rovdyr. Jeg ønsker dem fritt i vår vakre natur.


Dyr vi skal være stolte av og verne om, slik at de fortsatt er en naturlig del av vår kultur og natur !

For det er jo der vi aller helst vil se dem, eller iallefall drømme om å se dem :-)


Hverdagsbilde ..


Det var noe med situasjonen som fanget meg.
Den symboliserte på mange måter hvordan verden er i ferd med å utvikle seg. Her sitter et menneske omgitt av andre, men ensomheten var til å ta og føle på.

Hvordan er det egentlig med oss, styres vi av all verdens duppedingser mens livet passerer uten at vi stopper opp og ser oss rundt ? Er det viktigere å synes i den digitale verden enn i den virkelige ?

Kjenner på følelsen ...

torsdag 22. mai 2014

Anguis fragilis ..


Etter at jeg startet med foto i juni 2013 har jeg oppdaget utrolig mye nytt. Detaljer, farger og former jeg tidligere ikke la merke til. Dette skyldes mye etterarbeid/fremkalling av bilder, men også at jeg nå bevisst ser når jeg ser. Plutselig oppdager man ting man ikke har sett før. Slik som med stålormen på bilde.

Sent i går kveld kommer dattera mi løpende inn. PAPPAAAA!!! det ligger en orm i renna, en ORM!!

Jeg har satt de fleste familiemedlemmer i beredskap når det kommer til å se etter ting som kan være interessant å ta bilde av, og nå gikk alarmen :-)

På med slippers og full spurt. Jeg håpet på huggorm, men ble denne gangen møtt av en stålorm. Ja ja, når jeg først hadde fått fart på denna gamle feite kroppen kunne jeg jo like gjerne ta noen bilder.

Stor var overraskelsen når jeg satt ved pc`n og redigerte. For en vakker øgle :-)
Ja, for det er en øgle og ikke en slange.
------------------------------
Store norske leksikon skriver:
Den kan bli drøyt 40 cm lang, er stålgrå eller kobberbrun med en hale den kan kaste av seg som en forsvarsmekanisme. Stålormen mangler lemmer og tas derfor ofte for være en slange. Lever av meitemark og snegler og er hovedsakelig et skumringsdyr. Den er helt ufarlig og føder unger.

I norsk folketro ble stålormen regnet for å være den giftigste av alle «ormer», og det var et ondt varsel å støte på den. Lå det stålorm i høysåten, skulle det bli regn.
-------------------------------

Jeg har alltid sett på denne øgla som blank, fargeløs og kjedelig. Nå har jeg forandret mening :-)
At den har vakre røde øyne slik som huggormen var jeg heller ikke klar over, men nå vet jeg. Dette takket være fotointeressen.

Her er litt mer info om stålormen:

Oppdrag på sparket ..

f/2,8 1/1600 sek iso-400 EV +0,67. 80mm

På vei hjem fra jobb i går hørte jeg plutselig:
Heeey .. du tar bilder ikke sant ?

Jo da, jeg gjør da det. Mest naturfoto da ..

Trenger et bilde til bladet, av han fyren der. Skal bruke det til en omtale om en arbeidskollega og hvilke hobbyer han driver med utenfor jobben. Harley Davidson er hans store lidenskap som du ser!

Hopp i det tenkte jeg, bare hopp i det ..
Stor grå parkeringsplass med masse lastebiler og farger. Hardt lys og vanskelige forhold for en hobbyfotograf og fotoamatør.

"Klart det" svarte jeg mens hode svirret etter hvordan jeg skulle finne en måte å fremheve mann og Harley på en så bra måte som mulig. Helt åpen plass uten skyggepartier og røde, gule og blå farger som stjal oppmerksomhet.

Vi kunne reise og se etter en fin lokasjon sa han.
Men jeg hadde dårlig tid og måtte hjem, så jeg svarte kjekt at "det er fint her" ..

Biker og truck hører jo liksom sammen så da er jo lokasjonen perfekt ?
Jo da, han var enig i det :-)

Så var det å forsøke å stille opp og få fyren til å se passe streng ut, uten å være alt for alvorlig.
Lyset var så skarpt at jeg ikke klarte å få han til å la være å myse uten at det så veldig unaturlig ut, så da var det bare å sette i gang.

Når jeg var ferdig kom det plutselig en ny beskjed:
Bildene må være klare i morgen tidlig!

???
Ups.. "Ja da, null stress" svarte jeg kjekt som den største selvfølge mens jeg var helt ødelagt innvendig.
Her var det store muligheter for å drite skikkelig på draget.

Vel, bilde ble overlevert i dag tidlig, og både personen på bilde og den som skulle bruke det var fornøyd.
Så da gikk det vel sånn rimelig greit ?

En erfaring rikere, og enda større respekt for de som lever av foto og MÅ levere.

Men morsomt var det :-)

mandag 19. mai 2014

Østensjøvannet 16 mai sett med mine øyne.


Endelig klaffet det slik at jeg skulle få en tur til Østensjøvannet. Et sted for fugleentusiaster og en plass som blir besøkt fra hele verden. Med meg som guide hadde jeg Svenn Thørn. En hyggelig kar jeg har blitt kjent med via facebook.

Hva vil du ha først! var første spørsmål etter å ha hilst.
Toppdykker eller Rustand ?

Tja, kan ikke si jeg er så bevandret innen forskjellige arter i fugleverden, så jeg fulgte hjertet og svarte at toppdykker var en fantastisk vakker fugl :-)

Bortover her .. kom det kjapt. Så bar det avgårde rundt om i alle kroker og kriker rundt sjøen. Alle steder fikk jeg en liten forklaring på hva man kunne finne og hva man burde se etter. Praten gikk løst og ledig mens vi vandret i det varme solskinnet.

Jeg hadde nok ikke helt forstått hvor populært dette stedet er, for det var folk med kameraer over alt.
Vel fremme ved toppdykkeren var det nesten så man måtte stille seg i kø. Det var klekket unger og derfor et meget populært objekt. Der stod vi, en gjeng fotografer på 4 meters hold uten at det så ut til å bekymre fuglen over hode. Jeg skjønte samtidig at her ville man få "en på dusinet" bilder om man ikke forsøkte å være litt kreativ.

Jeg hadde dessverre alt for liten tid. Max 1,5 time før jeg måtte komme meg hjem å gjøre klart til 17 maifeiring i heimen. Men da fikk man jobbet litt med det å være både kreativ og effektiv. Det blir ikke så mange bilder på denne måten .. Vel, det blir mange bilder, veeeldig mange bilder, men kun et fåtall som går gjennom egensensuren og forhåpentligvis ender opp som litt annerledes :-)

Så slik ble mine fire utvalgte bilder fra 1,5 time ved Østensjøvannet :-)





Takk til Svenn Thørn for god guiding og hyggelig selskap, og håper bildene faller i smak.
Selv om de kanskje er litt sære ;-)

Her finner du mer informasjon om stedet, og hvor mye jobb som legges ned for å skape en oase for fugleelskere :-)

Østensjøvannets Venner:
http://www.ostensjovannet.no/

søndag 18. mai 2014

Klare tanker ..


For meg er det slik at den kreative delen av hjernen som oftest fungerer best om morgenen. Da er den enda fri for dagens alle gjøremål og planlegging av fremtidige oppgaver :-)

Som vanlig er det sidesynet som fanger noe der man sitter i bilen på vei til jobb.
Der .., et glimt får hodet til å reagere. Noe kikkstarter kreativiteten på en slik måte at man bare må stoppe :-)

I utgangspunktet et flott motiv av frodig kulturlandskap, men i veikanten står det også hvite dunete løvetann. Klart dette kan kombineres, det MÅ kombineres. Så da er det å plukke en løvetann og bære den varsomt slik at den ikke spres for alle vinder. Plassere den forsiktig der man ønsker og se om det fungerer.

Folk som kjører forbi tror selvfølgelig man er sprøyte gal der man krabber rundt på et morgenvått jorde på leit etter en vinkel man blir fornøyd med. Kanskje man skal gi den litt luft under ??
Nei, da blir for mye av sporene som leder innover i bilde borte. Kanskje ikke så midtstilt ??
Jo, midtstilt blir best. Slik holder man på til man er fornøyd. Blender ?? Vil ikke ha bakgrunn for tydelig, men heller ikke for utydelig. Lukker må også være rask nok siden det ikke er bildestabilisator på objektivet jeg bruker, og ikke har jeg stativ. Dessuten blir det lett litt skjelving når man står i en vinkel som overhode ikke passer sammen med en kropp som har passert 50 :-)

Til slutt er man fornøyd, men ingen garanti for om det vil fungere når man senere laster det opp på pc.
Det er heller ikke opp til meg å bedømme om resultatet er godt. Det er opp til hver enkelt person som ser.

Tittelen jeg ga det er "fragile".
Tolkningen får være fritt opp til den som ser ..

f/8 1/800 sek iso-700. 200mm

fredag 16. mai 2014

En hatet men nødvendig skapning.


Er det ett insekt som irriterer oss mennesker mer enn andre må det være myggen. Denne blodsugende, kløeskapende skapningen som holder oss våkne om natta med sin irriterende skarpe lyd som etter hvert skjærer gjennom marg og bein. Den eneste menneskeskapningen som liker mygg tror jeg må være fluefiskeren. Her er myggen et ofte imitert insekt for å fange drømmefisken. Knotete og liten å binde med krokstørrelse #18 - #20, men en viktig imitasjon i flueboksen.

Kanskje en litt uvanlig bildeserie for å vise mygg, men den er forhåpentligvis litt annerledes :-)


Bilder av mygg er som regel ikke veldig spennende. Man presenter dem gjerne som en sverm, eller som en blodsuger på naken hud. Kanskje sittende på vannflata eller i flott motlys hvis man er kreativ. Så da tenkte jeg å gjøre en litt annen vri og gjøre det på min måte.


Myggen er utrolig viktig for økosystemet og en viktig mat og energikilde for mange av våre vakre dyr og fugler, så den som alt annet i naturen har sin misjon :-)

Litt info:

Mygg:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mygg
http://snl.no/mygg

GOD SOMMER :-)



torsdag 15. mai 2014

Om å teste ut idèer.

f/2,8 1/25 sek iso-1100 EV -0,33

For en tid tilbake kom jeg over hekkende kvinand. Jeg fikk da en idè om å dra tilbake å ta et bilde som ikke var helt slik som andre. Jeg ønsket ikke å forstyrre den, samtidig som jeg ønsket å ta et bilde oppover langs stammen.

Løsningen ble at jeg brukte litt tid i forkant for å kartlegge når hun var borte fra reiret. Så passet jeg på å montere opp kamera på stativ og dekke dette til mens hun var borte. Så var det bare å gjemme seg og vente med fjernutløser i hånda.

Det gikk ikke så glatt som jeg tenkte. Det varte og rakk, så jeg måtte bort å justere innstillingene.
Når hun endelig kom ble hun værende der inne til det ble mørkt. Så jeg måtte liste meg forsiktig bort og endre innstillinger nok en gang og så gjemme meg igjen.

Nok en gang ble det lenge å vente, men litt før kl. 21:30 stakk den hode ut.
Da var det bare å knipse ivei og håpe at noen av bildene ble skarpe. Fokus måtte jeg nemlig stille inn når jeg rigget opp, og rørte ikke dette siden. Kun lukker og blender. Kjører autoiso i dårlig lys, så den justerer seg selv.

Stor var derfor gleden når et (kun et) av bildene var skarpe :-)
Ikke det mest omfattende prosjektet, men lærerikt og spennende på mange måter. Ikke minst det å ta så mye hensyn som over hode mulig når man skal fotografere hekkende fugl.

Anda gikk rolig tilbake til rugingen og ble ikke skremt eller fløy ut, så jeg anser selv gjennomføringen som vellykket. Har også vært i området med kikkert i etterkant, og den hekker fortsatt der.

Nå skal den få være helt i fred til ungene er klekt. Da blir det mer aktivitet og det er enklere å følge med på avstand. Har en drøm om å ta et bilde hvor jeg panorerer ungene når de hopper ut av rede for første gang, men så stor dose flaks er det nok neppe mulig å ha. Men drømmer er viktig, også innen foto :-)

Min generelle oppfordring er selvfølgelig å la hekkende fugler være i fred, og om du som meg har et prosjekt du ønsker å sette ut i liver er det viktig å kartlegge og være godt forberedt. Ikke bare buse bort til reiret og begynn med ditt. Vær sikker på at du ikke forstyrrer!

Er du i tvil så la være!

tirsdag 13. mai 2014

Liten tue velter stort lass ..


Som vanlig om morgenen sitter jeg å kikker inn i skogen mens jeg kjører på vei til jobb. Ja da jeg vet, øynene på veien. Men dette er en rolig vegstrekning på landsbygda og tidlig morgen, så det er sjelden eller aldri andre enn meg på veien.

Som regel er det et eller annet lys som fanger oppmerksomheten. Så også i dag tidlig. En svak stripe sol lyste opp en liten tue i skogen.

Inn til siden, på med varselblink, frem med kameraet og ut i skogen. Så var det ned på alle fire og forsøke å finne riktig utsnitt. Om jeg lykkes skal ikke jeg bedømme, men dette er iallefall årsaken til at jeg av og til møter på jobb med bløte og møkkete bukseknær :-)

Så derfor tittel på blogginnlegget.
Liten tue får en stor overvektig og godt voksen mann  til å falle på knær ;-)

Så er det bare å legge seg ned å ta et bilde ?
Nei, man må rydde og dandere for å få det slik man ønsker. Samtidig må man være rask før sollyset flytter seg vekk fra der man ønsker det skal være. Her er hvitveis vridd litt forsiktig slik at de åpner seg mot lyset. De er også hjulpet til å åpne seg litt mer enn de var. Hele tua er ryddet for barnåler, kvist og kvast, og det samme er gjort med forgrunnen. Bakgrunnen er også ryddet for grove kvister slik at de ikke skal gi for harde og mørke kontraster. Til slutt er de tre små "buskene" som stikker opp bak tua satt på plass.

Juks ? Kanskje, men for meg handler det om presentasjon og å skape en god opplevelse :-)

Morgentur i nærområdet 11 mai 2014.


Opp klokka 04:00 denne morgenen for å ta turen innover en av skogene i Nes på Romerike. På veien inn så jeg masse rådyr, men de fleste var så stresset at de forsvant lenge før jeg kom på "skudd"hold. Men rett før en åpen gress slette fikk jeg øye på en råbukk som stod og kikket gjennom tett skog. Jeg tenkte at hvis jeg nærmer meg forsiktig vil fluktveien sannsynligvis gå raskeste vei over åpent terreng. Jeg posisjonerte meg derfor slik at jeg dekket dette området. Vi stod en stund og hadde stirrekrig før den plutselig hev seg til siden og flyktet den veien jeg hadde sett for meg. Kameraet var innstilt for lysforholdene allerede, så det var bare å forsøke å følge på så godt som mulig :-)

Men det var ikke dette jeg var ute etter, for det er masse storlom på skogsvannene for tiden og det var bilder av disse jeg var ute etter. Dessuten måtte jeg se med kikkert om det var noe aktivitet i trærne der kvinanda hekker.

(Bilde fra en tidligere tur)
 Ingen aktivitet der, så ungene har sannsynligvis ikke klekket. 

Men storlomen sviktet ikke.
Et par var ute på felles fisketur, og etter hvert kom de også såpass nære at jeg fikk de bildene jeg ønsket.



Fantastisk å oppleve denne fuglens melankolske sang mens morgendisen forsiktig stiger opp fra vannet. Da føler man det er verdt å bruke noen morgentimer i naturen i stedet for under dyna :-)

Fikk også en liten bonus ved å finne et laksandpar som hadde slått seg til i en mørk tettbevokst vik. Vanskelige lysforhold i tillegg til busk og kratt, men synes bilde fikk en litt trolsk stemning, akkurat slik jeg følte den der og da. Senere på morgenen så jeg ytterligere to par på samme sjø.


På vei hjem oppdaget jeg en orrhane som drev å spilte på en myr.
Jeg brukte ganske lang tid på å posisjonere meg slik at jeg skulle få et flott skogsvann med morgendis som bakgrunn, men da jeg endelig var i posisjon hørte jeg et plask og et velkjent skrik. Borte var orrhane og dette var det jeg satt igjen med.


Men alt i alt noen vellykkede morgentimer i skogen, og flott å ha et så variert dyreliv rett utenfor døra :-)

Det gir en ekstra ro i kroppen å være ute i naturen, og en ekstra spenning når man har med kameraet. Hver tur gir nye opplevelser og nyttig læring for en hobbyfotograf.