Velkommen!

På denne siden vil jeg legge ut bilder fra mine turer med kameraet. Dyr, fugler, natur og landskapsbilder er det jeg liker best. Forsøker å formidle på min måte og håper du finner glede i å kikke på bildene i bloggen :-)

onsdag 17. desember 2014

You got mail ..



I skogen er det sakte tid. Ikke noe stress og jag, ingen ventende mail eller beskjeder om hva som skal skje og hva som må gjøres. Ingen forventninger annet enn de du har til deg selv, det er bare deg, tankene dine og naturen.

Hva er vel bedre etter en varm og svett tur enn å kunne sette seg inntil veggen i en gapahuk, ta frem kaffekoppen og bla litt i historien. Ta i papir, vende en side, lese håndskrift, kanskje en historie fra en gammel venn du ikke har sett på mange år. Alt mens du kjenner lukta fra en muggen gjestebok.

Lese om det som har skjedd og ikke det som skal skje.

Pling ..
You got mail !





tirsdag 16. desember 2014

Mamut i huldrelys på Finnskogen ..


Langt langt inne i trollskogen, i huldra og trollenes verden kan du fortsatt høre den eldgamle mamuten trompetere. Lytter du nøye vil du høre den, men den viser seg kun i det magiske huldrelyset ..

onsdag 3. desember 2014

Den magiske fossen ..


I en foss i en bekk bor det tusser og troll, men du må sitte tålmodig til klokka slår tolv.
Venter du så på månens lys, vil du kjenne gjennom kroppen et fryktelig gys.

Da kikker de frem fra kriker og kroker, mens mørket gir rammen rundt fossen som koker.




søndag 30. november 2014

En gammel sliter hengt til spott og spe ..


Noen ganger byr skogen på overraskelser, som her hvor jeg kom over en gammel sykkel som hang i et tre. Det var tydelig at den hadde fått henge i fred noen år og at forfallet var startet. Jeg følte jeg hadde to valg, Enten gå videre, eller forsøke å ta noen bilder og få noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Den har sikkert mange historier den kunne fortelle, om turer til bygdesentrum for å handle og tunge bører på vei hjem. Om tunge turer i vårløsning på bløte sugende grusveier. Om kjærlighetsturer på lune sommerkvelder med en kjæreste på bagasjebrettet som holdt varmt rundt eierens midje. Om ville ferder i høy fart ned de bratteste bakker. Slik endte det altså .. overlatt til seg selv for sakte å rustne bort og forlate vår verden.




Jeg fant vel ut etter hvert at sykkelen ikke kunne være veldig gammel siden den hadde fester for bremseklosser. Dette ble en liten nedtur for min tenkning rundt hva den hadde opplevd, men uansett var den flott der den hang full av rust og historie. Den hadde uansett sikkert gjort seg fortjent til en siste hilsen.


 Siste tråkk var tråkket for denne rustne sliteren. På vegne av tidligere eiere vil jeg bare si Takk!

lørdag 29. november 2014

Piken i skogen ..


Noen ganger dukker det opp skikkelser man ikke ser, som her hvor jeg var ute i skogen og noe plutselig fikk meg til å stoppe opp. Jeg tenkte at det sikkert var det spennende lyset og regnet som kom så tydelig frem i lysstripen over veien, men når jeg lastet bilde over på pc fikk jeg se en spe liten og nesten gjennomsiktig pike stående på veien. Hvorfor var hun der, og hva ville hun?



torsdag 27. november 2014

Ovibos moschatus


Som et fjell i fjellet ligger den urørlig i vind, regn og blest. Urdyret på Dovre, elsket og hatet.
Den oser av råskap og styrke, men sannheten er at den er skjør og sårbar.




onsdag 26. november 2014

Øyeblikkets magi.


Det er en varm kveld i august. Ensom i total stillhet sitter du og lytter til skogens alle lyder.
Noe smyger seg i høyt gress, plutselig lyden av en kvist som knekker. Du ser den, men er heldig så den ser ikke deg.

Et og et skritt kommer den utover myra. Stopper, skjerper sansene.
Du ser ørene bevege seg, den lille engstelsen i øyekroken .. et skritt til, samme prosedyre. Du sitter og nyter, føler, sanser og merker ikke at du har stoppet å puste.

Når du endelig trykker på utløseren brytes stillheten og den skarpe lyden nærmest skjærer gjennom luften. Du er oppdaget og magien er brutt.


Et par raske bykst ut i lysningen før den stopper og sjekker. Hva var den lyden ?


Så legger den ørene bakover for en siste sjekk før den forsvinner utover myra.


Et flyktig møte mellom dyr og menneske, nok et magisk øyeblikk er over.









onsdag 19. november 2014

November


November er godt i gang, og for en naturfotograf betyr det færre timer med godt fotolys. Man har nå kun noen få timer midt på dagen før lyset sakte forsvinner. For meg passer dette perfekt da jeg er veldig glad i litt mørke stemninger i bildene mine. Slik som her hvor et ekorn sitter inne blant grantrærne, kun opplyst av de vage lysstrålene som slipper gjennom det mørke virvaret av greiner fra tett barskog :-)

mandag 10. november 2014

Livet på Finnskogen ..


Denne helgen var jeg så heldig å bli invitert med på tur i et område med gammelskog nordvest for Østmark på Finnskogen. Et fantastisk område med frodig skogbunn og masse spennende fotomotiv for en eventyrlysten trolljeger. Vi var 12 stk, og det stod, satt, lå og krøp fotografer over alt :-)

Selv var jeg som vanlig på trolljakt, og jeg var spent på om det var noen forskjeller på trollene i dette området mot de jeg treffer til daglig i min egen skog.


Det første trollet som kom vandrende oppover lia og forbi meg gjennom skogen var ganske likt de trollene jeg til daglig observerer. Godlynt og stille vandrende gjennom skogen.

Men jeg traff på to troll som for meg fremstod som et nytt bekjentskap. Det ene var en litt småsint skapning som irritert strakk armene ut og nærmest ropte mot lyset. Det var helt tydelig at noe ikke falt helt i smak.


Kanskje var det en annen liten skapning som hadde funnet på noe hyss der den spratt raskt fra sted til sted og gjemte seg i små sprekker mellom gamle råtne trestammer.

Kanskje hadde den stjålet noe og gjemt det i et av de mange hulrom og gjemmesteder som kun de aller minste av skogens skapninger kommer til ?


En utrolig sjarmerende krabat som jeg nok må tilbake for å finne ut litt mer om.

Men den største opplevelsen denne helga var at jeg for første gang fikk overvære en trollfødsel.
Et bitte lite nytt troll kom til verden en fuktig dag i november ..


å det var nok ikke bare jeg som synes dette var spennende å følge med på, for rundt meg bak tuer og steiner kikket det frem flere nysgjerrige tilskuere.

Noen forsiktig og sjenerte ..


Noen ivrige og mer urolige ..


Mens andre bare lå og måpte ..

Om det var selve fødselen eller om den oppdaget at et menneske overvar seansen er jeg ikke sikker på, men uttrykket var i seg selv verdt et bilde :-)


Etter dette var jeg mett av opplevelser og tuslet hjemover.
På veien traff jeg de andre som også hadde hatt spennende opplevelser i skogen, men alle holdt vi kortene tett til brystet, og ingen sa så veldig mye om hva vi egentlig hadde fått ut av turen. Men en ting er sikkert. Det ER liv på Finnskogen :-)

Ingen nevnt, ingen glemt.
Tusen takk for en hyggelig tur!

Hilsen ivrig trolljeger ;-)


tirsdag 4. november 2014

Sommerminne ..


Jeg var så heldig å få følge flere storlompar denne sommeren. Det var fem par på fem forskjelige sjøer med relativt kort vei i mellom. Storlomen er en favoritt, og ingen ting er som å sitte en tidlig morgen ved et blikkstille skogsvann og høre storlomens karakteristiske sang.

Det var dessverre kun to av parene som fikk unge denne sesongen, men jeg hadde mange spennende timer ved mine storlomvann mens jeg ventet på at de skulle komme nære nok til at jeg fikk bilde av dem. Storlomen er utrolig sky, så det beste er å bruke en stund på å kartlegge ruta den svømmer. Så er det å være tidlig oppe og sette seg i skjul et sted på ruta. Gjerne også legge merke til hvordan sola står opp, slik at man får den stemningen man ønsker i bildene.


Jeg skal vel innrømme at jeg har brukt de romantiske brillene når jeg har valgt ut denne bildeserien. Her er det ikke spart på farger og kontraster, men dette er mitt sommerminne, og noe jeg skal leve på gjennom vinteren.


Disse bildene er fra mitt første møte med ungen til det ene storlomparet og jeg satt med en stor klump i halsen når jeg tok disse bildene. For meg var det stort å få æren av å fotografere avkommet :-)


Det er morgener som dette som gjør det verdt alle timer med rekognosering, planlegging og venting.


Følelsen man har i kroppen på vei hjem etter å ha opplevd dette er for meg nesten ubeskrivelig. Jeg tar meg selv i å rope YESS!!! av full hals når jeg sitter alene i bilen. En fantastisk følelse og opplevelse for en amatør naturfotograf :-)



lørdag 1. november 2014

En regnfull dag i skogen ..


Uavhengig av været må en "trolljeger" alltid være på farten, dessuten hadde jeg blitt invitert til skogfolket for å oppleve hva som skjedde hos dem under Halloween.

Jeg har begynt å få ganske god kontakt med de tusser og troll som bor i min skog, jeg har vist dem tillit og vært tålmodig selv om de til tider har vært vrange å ha med å gjøre. Dette fikk jeg nå betalt for med en invitasjon til noe som normalt holdes godt skjult for oss mennesker.

Som vanlig la jeg veien over myra, og jeg hadde så vidt kommet inn i skogen på andre siden da en av "småfolket" plutselig hoppet fram fra bak en stein og pep forsiktig BØØØ ..


Det var ikke rare skriket, men jeg lot som jeg skvatt og skiftet raskt farge til hvit. Det å ha evnen til å skifte farge er noe kun vi "trolljegere" har. Dette fordi trollene stort sett lever sine liv i sorthvitt og at vi derfor er avhengig av denne evnen for å gli inn i miljøet, men på Halloween er det altså annerledes, da viser de seg i alle sine vakre farger :-)

Det var en stolt representant for "småfolket" som ruslet tilbake bak steinen sin. Rak i ryggen og tydelig stolt av sine bravader. Det ble nok mye skryt rundt kveldsbålet for denne karen med en fortelling om hvordan han klarte å skremme et menneske :-)

Jeg fortsatte på min vandring, og stadig var det små utfall fra skogens skikkelser i et håp om å klare å skremme vannet av denne merkelige skapningen som lot til å måtte bruke et rart rør foran ansiktet for å kunne se ..


Det var faktisk ganske spennende i skogen i dag. Noen ga full gass for virkelig å skremme, mens andre gjorde mindre ut av seg og var litt mer sjenert ..


Men jeg lot som jeg ble like skremt hver gang og hørte fornøyd knisling og latter bak meg mens jeg fortsatte min ferd. Jeg følte meg privilegert som fikk oppleve dette.

Det var faktisk ett troll som klarte å skremme meg skikkelig. Jeg begynte å nærme meg bekken der jeg møtte nøkken for første gang. Jeg gikk derfor i andre tanker og var spent på om jeg fikk se ham denne gangen også, og om den var samarbeidsvillig og lot seg fotografere.

Et hyyyl .. og en rask skikkelse som for forbi gjorde at jeg bråvåknet, og denne gangen skvatt jeg på ordentlig ..


Jeg skiftet nok farge naturlig denne gangen, og jeg kunne høre høylytte lattersalver fra skogen rundt meg. Jeg smilte for meg selv .. ja ja, så klarte de å skremme en gammal "trolljeger" allikevel :-)

Jeg hørte nå fossen hvor nøkken bor og senket derfor farten. Jeg ville ikke skremme den nå som jeg endelig hadde begynt å lære den å kjenne. Jeg satte meg derfor rolig ned ved bekken og lot den venne seg til at jeg var der og at jeg ikke ville noe vondt før jeg forsiktig tok frem kameraet og tok bilde av den.


Den godtok ett bilde, så dukket den og forsvant inn i grotten sin. For en lykkefølelse jeg fikk! Tenk å få ta bilde av selveste nøkken! Folk får tro hva de vil om skogens alle skapninger. Det eneste jeg vet er at de er virkelige for meg :-)

Jeg reiste meg rolig og forsiktig før jeg vandret videre oppover bekken.
Bekk og bekk .. den hadde forvandlet seg til nesten å være en liten elv etter all nedbør vi har hatt i det siste.


Mens jeg stod der og drømte meg bort registrerte jeg plutselig en bevegelse. Jammen var det ikke et troll som som bodde i fossen ..


Det reiste seg forsiktig opp fra vannet og kikket bort på meg akkurat som om det bevisst ville la meg ta bilde av seg. Det virket ikke engstelig i det hele tatt, men lot meg ta de bildene jeg ønsket. Så sank det sakte tilbake i vannet før det forsvant ..


Det var en lykkelig "trolljeger" som forlot skogen denne dagen. For første gang hadde skogfolket vist seg frem i vår fargerike verden, og avkledd seg sin vanlige svarthvite forkledning, og ekstra stor stas var det at jeg fikk ta del i det hele :-)










onsdag 29. oktober 2014

Treet ..


Jeg jobber stadig med "Eventyrskog"prosjektet mitt og samler hele tiden bilder jeg kan bruke i en eller annen sammenheng. I dag tidlig litt før kl. 07:00 fikk jeg se dette treet som liksom strakk seg mot lyset på himmelen. Da var det bare å stoppe bilen og hive seg ut.

Lyset er egentlig en opplyst himmel fra et lite bygdesentum ikke langt unna, men omgjort til sorthvitt ble det for meg istedet et magisk lys :-)

For meg er det den opplyste himmelen og den nakne grenen som strekker seg mot lyset som gjør bildet spennende. En landingsplass ?, et utkikkspunkt ? eller man irriteres over at det ikke sitter en fugl der.

Kanskje er det ugla som prosjektet er bygget opp rundt som ser denne nakne kvisten og er på vei for å sette seg å hvile ?




mandag 27. oktober 2014

Nøkken og hulevokteren ..


Som vanlig startet søndagen med en tur inn i MIN eventyrskog ..



.. og som vanlig var jeg på jakt etter tusser og troll. Jo da, jeg fikk fanget noen troll denne turen også, men det var noe annet som skulle fange meg denne turen.

Det begynte med at jeg vandret oppover langs en bekk og forsøkte å fange landskapet i små luftbobler. Ganske spennende og morsomt for en eventyrer som meg, kanskje symboliserer bilde den boblen jeg lever i når jeg er ute og leter eventyr med kameraet ?


Mens jeg gikk der langs bekken var det noe som fanget oppmerksomheten. Rett nedenfor et lite fossefall var inngangen til en liten grotte, og foran grotten lå ingen mindre enn selveste nøkken ..


Med hode så vidt over vann og med kun ett øye åpent lå den å fulgte med på hva jeg gjorde ..


Jeg følte en litt mørk atmosfære og ble liggende en stund ved vannkanten å følge med.
Jeg kjente jeg ble våtere og våtere, men klarte ikke løsrive meg fra synet. Jeg kjente en enorm glede over å plutselig komme over denne mystiske skapningen i bekken. Et sted jeg har gått forbi tusen ganger, uten å ha sett ham. At jeg fikk øye på ham denne gangen skyldes selvfølgelig naturens alle variasjoner, og at det etter lengre tids nedbør var så høy vannføring i bekken at han kanskje måtte stikke hode litt ekstra høyt opp for å trekke luft :-)

Rett bak ham kunne jeg skimte inngangen til en grotte, men det var så stor vannføring i bekken at jeg ikke kom over. Så jeg ble liggende å fantasere litt på hva den kunne inneholde og hvem som lever der inne ?

Slik fungerer en trolljegers hode, fantasien settes raskt i sving og man opplever noe spennede der andre ser en stein.

Plutselig hørte jeg en hvesende lyd zzzzzzzzzzzzzz ... som jeg ikke fikk til å stemme med bruset fra fossen, og når jeg kikket ekstra godt etter fikk jeg plutselig se "hulevokteren".
Den lå gjemt i gresset og kikket på meg ..


Godt kamuflert av strå og gress hevet den hode for liksom å føle litt på meg .. hva var dette for en skapning, og hvorfor ligger han her søkkvåt i gresset ?

Så skled den sakte avgårde og plasserte seg som et stengsel i grotteinngangen.


Den slynget seg truende ut og inn av hulen mens den hvessste advarende, hit men ikke lenger!
Deretter skled den ut i vannet og kom sakte mot meg ...



Jeg tok hintet og dro meg tilbake, men en ting er sikkert!
Hva hulen skjuler skal jeg på et eller annet tidspunkt finne ut :-)

torsdag 23. oktober 2014

Trolljeger ..


Av og til når man arbeider med bilder dukker det opp troll man ikke legger merke til når man tar bilde (slik som her), mens man andre ganger bevisst ser etter trollene og forsøker å fange dem.

Jeg manipulerer ikke bilder!
Med det mener jeg at jeg ikke klipper ut eller limer ting inn i bilde som ikke var der fra opprinnelsen. Det jeg derimot gjør er at jeg ser om det finnes kontraster av noe i bilde som jeg kan jobbe med, eller forsterke om det er et bedre uttrykk.

På dette bilde har jeg gjort nettopp det.
Plutselig ser jeg en svak kontur av et ansikt eller en skikkelse i bilde. Da jobber jeg med kontraster og nyanser i dette området for å bringe trollet eller skikkelsen til liv. De er der, så det gjelder bare å fange dem.

Jeg jakter altså på troll eller skikkelser som forsøker å snike seg unna i bildene mine.
Men jeg ser det, og forhåpentligvis ser du det også ?

En spennende måte å jobbe med bilder på for en eventyrlysten trolljeger :-)







onsdag 22. oktober 2014

Jeg fant, jeg fant ..


Det hele startet som det alltid gjør. Meg, et kamera og eventyrbrillene :-)

Det startet med at jeg bestemte meg for å forsøke å fange et troll som har vært trassig i hele sommer. Jeg har sett det med øynene, men ikke klart å få det til å stemme i kameraet. Slik er det med tusser og troll, noen ganger er de samarbeidvillige og viser seg frem, mens de andre ganger finner på trollstreker som å gjemme seg slik at de ikke vises på bilder :-)

Jeg følte en viss spenning denne dagen, og skogfolket lot til å ville kommunisere med meg på en eller annen måte. Det var akkurat som om de ville vise meg noe. Til og med småfolket pekte med ivrige armer og nærmest lyste opp en sti de ville jeg skulle følge.


Til og med en ekstremt sjenert tusse viste seg i skogkanten i enden av den opplyste stien. Dette er uhyrlig sjelden, så spenningen og sitringen i kroppen var nærmest uutholdelig.

Fakta om tussen (fra Wikipedia):
----
Tusse er et annet navn på noen av de vanligste vesenene innen norsk folketradisjon, huldrefolket. Også kalt «de underbuans», eller «de underjordiske».

Tussene har et liv og leven, som gjenspeiler menneskenes skikker. Av kjønn har man huldre, som er de kvinnelige utgavene, og huldrekall eller tusseladd (mannlig). Mennene er ofte i folketroen profilert som kortvokste, grå gubber, mens huldrene blir fremstilt som spesielt vakre, hvis man da ser bort ifra den innhule ryggen og kuhalen. Tussene holder gjerne til i tilknytning til gårder og særlig setre.

Mens man ennå drev med seterdrift var det god skikk å banke på seterdøra ved ankomst og spørre om man fikk bo der den sommeren. Man tok hensyn til huldrefolket. Gjorde man ikke det kunne de hevne seg med å gjøre buskap syk, eller gjøre hærverk på gods og gård.
----
Ser du godt etter kan det hende du også ser den øverst i bilde ;-)

Vel inne i skogen kom jeg til en liten bekk. Jeg kunne høre bruset fra en foss, så jeg bestemte meg for å gå etter lyden. Jeg hadde ingen andre merker eller veiforklaring, så jeg fulgte magefølelsen.

Stor var overraskelsen når jeg kom frem og fikk se et troll som stod og dusjet. Det virket helt fortrolig med at jeg kom og ba meg bare følge bekken videre på oversiden av fossen.


Jeg gjorde som jeg ble fortalt og fortsatte min ferd langs bekken. Den rant stillere og stillere og ble smalere og smalere. Nesten helt øverst i bekken traff jeg et lite trehodet troll som snakket i munnen på hverandre. De var så opptatt og ivrige at de bare skled forbi meg og videre nedover bekken. Det var helt tydelig at noe var på gang. Og før jeg rakk å spørre om veien så .. svisj... plupp .. fòr det utfor fossen og ble borte ..


Hva nå ?
Jeg fikk ingen veibeskrivelse av det trehodede trollet, det var alt for opptatt med å snakke med seg selv. Søren også .. jeg måtte jo videre, så jeg bestemte meg for å fortsette langs bekken.


Langt borte i det fjerne kunne jeg skimte en lysning i skogen, kanskje var det dit alle forsøkte å få meg til å gå. Vel, jeg hadde ingen videre planer for ettermiddagen og kvelden så jeg la avgårde ..

Etter å ha gått en stund ble jeg stoppet av en vilter og skummel trollbukk. Nå var gode råd dyre, så jeg stoppet og tok noen forsiktige skritt bakover. Jeg var på vei til å snu og liste meg vekk da den plutselig gryntet og liksom pekte meg videre ..


Jeg lot meg ikke be to ganger og hastet forbi ..
Kom meg vekk så raskt som mulig siden jeg ikke følte meg helt trygg på denne trollbukken. Dette er faktisk første gang jeg har møtt den og har tidligere kun hørt om den, men skulle du møte den på din vandring i skogen er den helt ufarlig bare man stopper og går stille vekk. Men for all del ikke se den i øynene, da blir den olm og kan komme i en voldsom fart.

Den er raskere enn lyset og stanger hardere enn det hardeste tordenskrall sies det ..

Etter å ha kommet meg fra den verste skrekken og overraskelsen fulgte jeg bukkens anvisninger og fortsatte mot lysningen som nå ikke lenger var så langt unna. Men første måtte jeg opp en liten skråning hvor et sjenert og stille troll lå og gjemte seg ved en stein. Det holdt seg foran øynene og pekte forsiktig. Jeg skulle følge det veltede treet over bakketoppen, derfra skulle jeg bare gå mot lyset ..


Når jeg kom på toppen så jeg klart og tydelig hvor jeg skulle, jeg trasket avgårde og forbi et troll som satt og hvilte. Det så slitent ut, nærmest som det hadde vært på en lang og slitsom reise. Jeg lot det derfor sitte i fred og fortsatte på min ferd .. Jeg sa ingen ting, bare nikket i det jeg passerte.


Trollet sa heller ingen ting, satt bare stille og rolig mens det kikket ned i lyngen.

Med et hørte jeg et hyl .. og ut fra skogen kom ei trollkjerring i full fart. Ja man kunne nesten tro at hun var skutt ut fra en kanon, så stor fart hadde hun .. Huuuuuaaaaa ... skrek hun mens hun for forbi meg og nedover lia hvor jeg kom fra.


Så med et fikk jeg se hva det var !!
Jeg hadde blitt ledet til trollskogens magiske portal. Selve døren som gjør at tusser og troll kan bevege seg inn og ut i vår menneskelige verden. Var det virkelig mulig ., hadde jeg funnet den ?
Jeg var kjapt oppe med kameraet og rigget meg til. Dette måtte jeg ta et bilde av ..


Jeg var så skjelven av både anstrengelser og opplevelser at det var best å bruke stativ.
Jeg satte meg på huk i lyngen og justerte innstillingene på kameraet. Når jeg kikket inn i kameraet trodde jeg ikke mine egne øyne. I portalen stod Huldra og danset med forføreriske bevegelser, hun nærmest lokket og ville jeg skulle komme inn. Hun svingte med halen og hvisket kom .. kom ..


Motet sviktet denne gang, men nå vet jeg veien. Og kanskje en dag tar jeg mot til meg og besøker en verden utenfor vår egen, men det får bli en annen historie ;-)

Fakta om Huldra (fra Wikipedia):
----
Hulder (dannet av det gammelnorske verbet hylja, «skjule», «hylle») er i norsk folketradisjon et overnaturlig kvinnelig vesen. Begrepet hulder blir også brukt som samlebetegnelse for underjordiske, og i slike sammenhenger kan det også bli snakk om huldremenn (Huldrekall). Sentralområdet for huldreforestillinger er seterområder og skogstrakter på Østlandet, men det finnes også huldreforestillinger langs kysten og oppover i Nord-Norge. Den kvinnelige huldra kalles i sydsvensk folketro skogsrået, mens huldrefolk der omtales som vittra.


Utseende:

Overnaturlige skapninger lar seg ikke klart karakterisere, og det er også umulig å dra klare skiller mellom de forskjellige vettene. Folketro er ingen logisk eller konsekvent tankebygning. I vår tid blir huldra framstilt som en ung jente med tykt gyllent hår og kuhale. Dette er et bilde som festet seg da norske kunstnere begynte å lage tegninger av overnaturlige vetter på 1800-tallet. I eldre tradisjon kan hun beskrives forskjellig. Hun kan ha kuhale eller hestehale, noen ganger gaupeører, men ganske ofte er hun innhul bak eller kan se ut som en råtten stubbe bakfra. I svensk tradisjon har skogsrå vanligvis ikke kuhale, bare langs norskegrensa der den sterke norske billedtradisjonen har slått inn.

Slike trekk ved utseende er egentlig ikke karakteristiske, men snarere episke kriteriumsmotiv. I opplevelsesfortellinger (memorat) tror fortelleren først at han har en vanlig kvinne foran seg, men så ser han kuhalen eller den innhule ryggen og forstår at dette ikke er et menneske. Kuhale og innhul rygg spiller samme rolle.
----

Vel, Sånn går no dagan ;-)